Kultur

Hun lagde tegneserie om James Joyce og faren

For å fortelle sin egen historie, lagde kjønnsforsker Mary Talbot tegneserie om James Joyces datter. Resultatet ga henne prestisjetung bokpris

Bilde 1 av 9

– Teksten min er ganske nøktern. Det er kombinasjonen av bilder og ord som vekker følelser hos leseren, sier Mary Talbot.

Hennes prisbelønte selvbiografiske tegneseriebok «Fedre og døtre» er nå gitt ut i norsk oversettelse ved Anne Cathrine Wollebæk  – åtte år etter at den ble publisert, under originaltittelen «Dotter of her Father’s Eyes».

Boka har Talbot laget sammen med ektemannen Bryan Talbot, mangeårig serietegner både innenfor amerikansk superheltindustri, og med kritikerroste egne seriebøker (deres første møte er med i «Fedre og døtre»). Og den handler både om Mary Talbot, hennes far James Joyce-forskeren, samt James Joyce og datteren Lucia.

###

Mary M. Talbot. Foto: marytalbot.com

Mary Talbot har bak seg en flere tiårs karriere som respektert forsker på kjønn og språk innenfor britisk universitetsliv, til hun gikk frilans i 2009.

– Jeg hadde nylig trukket meg tilbake fra akademia, og da kunne jeg jo skrive for gøy, uten å tenke på akademiske poeng eller undervisning av studenter. Det var Bryan som kom med ideen til boka. Han foreslo at jeg skulle skrive noe selvbiografisk om forholdet mitt til faren min – han kjente jo faren min og var redd for ham, slik de fleste var, humrer Talbot.

###

– Jeg var overrasket og egentlig smigret over at han mente jeg kunne skrive tegneserie – han hadde tegnet tegneserier i 40 år, på mange nivåer, superheltserier og alt mulig. «Interessant. Det kan jeg vel klare», tenkte jeg. Personlige tegneseriememoarer var blitt en populær sjanger.

Les også: Alle elsker et løvetannbarn. Sandra Lillebø viser fram kostnaden (+)

– Men jeg var ikke komfortabel med å skrive om meg selv. Jeg syntes ikke jeg var så interessant. Så jeg så meg rundt etter andre måter å fortelle denne historien på. Da slo det meg: Faren min var James Joyce-forsker, og James Joyce hadde en datter. Kan hun være interessant?

Standardverk om Joyce

Faren James Atherton var en fremstående britisk litteraturviter og James Joyce-forsker, og avhandlingen hans om litterære referanser i «Finnegans Wake» står fortsatt som et standardverk i Joyce-litteraturen, over 50 år etter. Oppføringen for James Joyce i Encyclopedia Britannica er skrevet av Atherton.

Og mens Virginia Woolf skrev om Shakespeares søster, har Mary Talbot skrevet om James Joyces datter Lucia, som var en talentull danser, inntil faren satte en stopper for dansekarrieren hennes.

###

Fra «Fedre og døtre» (Solum Bokvennen forlag)

I «Fedre og døtre» handler det om kjønn og klasse, ballett og bøker, fedre og døtre, der historiene til Mary og Lucia, James Joyce og James Atherton, veves inn og ut av hverandre.

- Jeg leste biografien om Lucia Joyce og ble fascinert av historien hennes, jeg kunne kjenne meg igjen i henne. Jeg tenkte at hvis jeg kan fortelle begge våre to historier sammen, vil resultatet bli bedre enn om jeg bare skulle skrive noe om meg selv, sier Mary M. Talbot.

– Og jeg ville fortsette å utforske spørsmål om kjønn, og siden jeg ikke lenger hadde akademias begrensninger, kunne jeg leke meg med former for historiefortelling.

– Mange sier at boka er en intenst emosjonell opplevelse. Det er det visuelle som gjør det – ansiktsuttrykkene, positurene, kroppsspråket. Mitt favorittbilde i boka er Lucia Joyce som danser «Danse macabre» i tvangstrøye. Det er et bilde som kommuniserer noe emosjonelt, noe helt annet enn ordene.

Prikken over i-en

I den norske oversettelsen av tegneserien er frasen «dotter of her fathers eyes» gjengitt som «far sin augestein», fra forfatter Leif Høghaugs pågående arbeid med å oversette Finnegans Wake til nynorsk, den første komplette norske oversettelsen av dette verket.

Les også: I «Min kinesiske farmor» er Lars Saabye Christensen mer åpen og personlig enn noen gang (+)

Ordet «dotter» er brukt i Finnegans Wake, mest for den muntlige likheten med «daughter»/datter, men det kan også ha dobbeltbetydningen «en som setter prikker» (dot = prikk). I Talbots tegneserie oppstår det også et visuelt ordspill med prikken over i-en, og det engelske uttrykket «to dot your I-s and cross your T-s», når pupiller gjennomført er tegnet som prikker, jf øye-eye-I. Ja i det hele tatt, dette er komplisert.

###

På originalspråket: «Dotter of her Father's Eyes» - på norsk «Fedre og døtre».

– Ordspillet i tittelen fungerer bare på engelsk. Det er umulig å oversette. Jeg hadde aldri trodd at boka skulle blitt oversatt. Da hadde jeg valgt noe annet. De fleste oversetterne bare gir opp – på norsk heter den vel bare noe med fedre og døtre? sier Talbot fornøyd.

Biografipris

Året etter utgivelsen ble «Dotter of her Father’s Eyes» tildelt den prestisjetunge britiske litteraturprisen Costa Book Award for beste biografi. Det var første og hittil siste gang en tegneserie vant denne prisen, og skapte stor oppmerksomhet. Her hjemme samme år vant Steffen Kvernelands biografiske tegneserie «Munch» Brageprisen for beste sakprosabok.

– Prisen ga oss masse oppmerksomhet. Vi kom på TV, radio og i alle avisene. Det var bra for meg som nettopp hadde begynt med tegneserier. Og det var en skikkelig opptur for tegneseriebransjen, det virket som om folk innen tegneserier tok det som en personlig seier.  Tegneserier har lenge blitt sett ned på som kunstart i Storbritannia, dette var en kompensasjon. Andre steder har tegneserier vunnet litterære priser – Maus vant Pulitzerprisen i USA, men aldri før i Storbritannia. Og heller ikke siden, humrer Talbot.

Fra «Fedre og døtre», Mary Talbots selvbiografiske tegneserie. Foto: Fra boka

Fra «Fedre og døtre» (Solum bokvennen forlag)

– Det offisielle James Joyce-selskapet tok godt imot boka og inviterte meg til sitt årlige seminar, det var riktig interessant. Men faren min ville neppe likt den, tegneserier var ikke akseptert hjemme da jeg vokste opp.

Flere pionerer

###

Ekteparet Talbot har sammen fulgt opp «Fedre og døtre» med to tegneseriebiografier om ikoniske feminister: «Sally Heathcote, Suffragette» (2014) om starten på den britiske kvinnebevegelsen, og «The Red Virgin and the Vision of Utopia» (2016), om en av lederskikkelsene for Paris-kommunen i 1871.

– Etter «Dotter of her Father’s Eyes» ville jeg gjøre mer, jeg innså at jeg visste for lite om de tidlige britiske kvinnesakspionerenes historie, sammen med Bryan lagde jeg Sally Heathcote- og Louise Michel-seriene. Det var også en læringsprosess for meg. Og jeg tenker også på dette som å snike inn læring gjennom underholdning, sier Talbot, som i fjor ga ut en serieroman om miljøvern.

– Nå holder jeg på med en ny biografi. For meg handler det om å løfte fram kvinner som ble oversett.

ANMELDELSE: Karl Ove Knausgård dikter igjen. Resultatet er tidvis briljant (+)

Mer fra Dagsavisen