Hun jobbet med verdens største popstjerner. Nå vil Emma (25) endre dansen

En ballerina skal smile pent og ellers holde kjeft. Slik kan det ikke fortsette, mener koreograf Emma Portner (25). Da en av verdens største popstjerner behandlet henne dårlig, sa hun fra.

– Folk blir voldsomt provoserte. Men dans må forandre seg. Jeg snakker ikke om nye, kule dansebevegelser. Men om kulturen rundt. Verden er ikke lenger som den var da ballett ble oppfunnet, sier Emma Portner til Dagsavisen.

Hun er danser og koreograf, siden jul tilknyttet Den Norske Opera og ballett (DNO&B). Der koreograferer hun en del av Nasjonalballettens «Mesteraften x 12», som har premiere lørdag 7. mars. Emma Portners del heter «islands», og danses av Samantha Lynch og Whitney Jensen, som ble håndplukket av henne blant Nasjonalballettens rundt 70 dansere.

Les også: Emilie (18) ble seksuelt misbrukt i seks år. Hun vil folk skal vite, men møtes med taushet

Slo gjennom på nett

Selv ble Emma Portner berømt gjennom sosiale medier. Som femtenåring koreograferte og danset hun og en kompis i en video de kalte «Dancing in the Dark». Videoen gikk viralt, med flere hundre tusen visninger.

Det åpnet mange dører. Blant annet er Portner den yngste kvinnen som har koreografert en musikal på West End i London: Jim Steinmans «Bat Out of Hell. The Musical», basert på Meat Loafs musikk. Hun har dessuten jobbet for Apple, Netflix og Vogue, og er stor på Instagram.

– Jeg ble liksom skutt ut av kanon som sekstenåring. Hadde ingen mentorer, ingen likesinnede. Jeg, som kommer fra et lite sted i Canada og som pleide å danse rundt i bakgården hjemme, jobbet plutselig med noen av de største popstjernene, sier hun.

Hun nevner ingen navn. Sier at alle kan google.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Mimsy Møller

Bismak av Bieber

Første søketreff på lista, før indie-navn som Maggie Rogers og Blood Orange, er Justin Bieber. Emma Portner koreograferte og danset i musikkvideoen til hans «Life Is Worth Living» fra 2015, og koreograferte deler av Purpose-turneen hans samme år.

I ettertid har Portner sagt at hun angret skikkelig på samarbeidet. I et midlertidig innlegg på Instagram skrev koreografen, som er gift med filmstjernen Ellen Page, at Bieber går fast i en homofiendtlig kirke. For det andre behandler han kvinner dårlig, og har kjendisvenner som gjør det samme.

Attpåtil betalte han dårlig, skrev hun. Portner fikk ikke engang minstelønn for jobben hun gjorde. «Jeg hadde ikke råd til mat. Jeg vasket gulv i dansestudioer for å kunne utøve kunsten min», skriver hun. Hun avslutter med å be Justin Bieber slutte å nedverdige kvinner.

Les også: Anmeldelse «Vivace – Let’s Play»: Vårløsning for unge talenter

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Mimsy Møller

Sjikane i SoMe

Det handler om hvem som har makt. Selv om dans generelt, og klassisk ballett spesielt, svært ofte har kvinnelige dansere på scenen, er det langt færre kvinner blant koreografene og ballettsjefene, særlig ved de mest prestisjetunge, tradisjonelle institusjonene. DNO&B er i så måte et unntak, med Ingrid Lorentzen som sjef, og 11 nyskapte balletter av kvinner på Hovedscenen siden 2013.

– Jeg får ekstremt mange hatmeldinger og sjikane i sosiale medier. Først fordi jeg er en ung kvinne. Så fordi jeg er en ung kvinne som er skeiv. Så fordi jeg er en ung kvinne som er skeiv og som er gift med en berømt person. Så fordi jeg er en ung kvinne som er skeiv og som er gift med en berømt person og som forteller verden at jeg ble misbrukt som barn. Jo mer autentisk, åpen og kjent jeg har blitt, jo større skyteskive har jeg også blitt for andres hets, sier hun.

Likevel kjenner hun seg sterkere jo åpnere hun er og dess flere lag hun får bruke.

– Jeg vet alltid hva jeg vil. Roper aldri. Truer aldri. Ville aldri vært frekk eller kjip mot noen med vilje. Folk tror at jeg fordi jeg liker å lede, så er jeg også aggressiv. Men jeg sier mest om deres fordommer.

Usunn taushetskultur

En av de siste studioprøvene før premieren, der Dagsavisen er til stede, bekrefter det hun sier. Portner instruerer de to danserne med mild respekt og høflighet, åpen for innspill og kommentarer, utprøving og latter. Samtidig er det tydelig at hun er sjefen, med en helt klar ide om sluttresultatet.

– Jeg er danser selv. Mange av mine traumer kommer av dansens taushetskultur. Dansere skal liksom smile pent og ellers holde kjeft. Ta plass i hjørnet og være stille. Det er et stort problem. Mine dansere får snakke på øvingene. Det er del av kulturendringen jeg ønsker. Jeg vil vite hvordan de har det. Har de mensen, for eksempel, og må vi tilrettelegge på grunn av det? Er det andre ting jeg trenger å vite?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Mimsy Møller

Skeive erfaringer

En annen endring Portner ønsker, er større rom for skeive erfaringer. Og for det kvinnelige blikket generelt.

– Av og til blir forestillinger liksom skeive ved en tilfeldighet, fordi to kvinner eller to menn plutselig danser sammen. Men slik tilfeldighet er ikke en strategi som tar opp i seg mine erfaringer med å leve som skeiv i verden, med å bli hatet for hvem jeg er. For meg er det skeive og kvinnelige førstevalget, sier Emma Portner.

Kvinne med kvinne

Det betyr dans tilpasset kvinners kropper, med kvinners lave tyngdepunkt og smale overkropp. I klassisk ballett blir ballerinaene stadig løftet på strak arm og paradert rundt scenen av mennene. I Portners koreografier skjer aldri sånt.

– Min erfaring er at det tar rundt sytti prosent mer tid for to kvinnelige dansere å bli vant med hverandre som dansepartnere, enn for en kvinne å bli vant med en mann. Kvinner blir ikke lært opp til å danse med kvinner. De lærer også sjelden å føre.

I klassisk ballett er det faktisk fysisk umulig for to kvinner å danse tett, forklarer Portner, på grunn av det stive strutteskjørtet, tutuen. De er isolerte fra hverandre med vilje.

Isolasjon

Isolerte er også de to danserne i «islands» på «Mesteraften x 12». Bare på en annen måte, der de kanskje også kan være ett.

– Jeg har ikke lyst å tvinge min tolkning på publikum. Men tittelen, altså «øyer», henspiller på at å være alene. Jeg er bare 25 år, og hadde en kort og veldig traumatisk barndom. Levde lenge i et skall, i et hjørne. Men man kan velge å heles, å leve med smerten. Å danse med fortida er en sterkere strategi enn å dytte den bort. For meg er det ingen skiller mellom jobb og liv lenger. Håpet fins alltid om du klarer ser det, sier Emma Portner.

Lest denne?: – Sør-Korea tok over Hollywood (DA+)