Scene

Humorkonge på musikalscenen

Hele sensommeren har Atle Antonsen spradet rundt på Folketeatret i rustning, trent stemmebåndene og slitt ned danseskoene for å bære sin første musikal, «Spamalot».

Som tenåring oppdaget Atle Antonsen TV-serien «Monty Python flying Sircus» og ble revet med av de unike karakterene i humoruniverset. Når humormusikalen «Spamalot» har premiere på Folketeatret neste torsdag vil han stå på scenen foran Eric Idle fra den legendarisk humorgruppa.

- Monty Python satser så høyt og balanserer på knivseggen hele tida. Noen ganger faller de ned på feil side, men når de først treffer er det så sinnssykt innertier. De er fortsatt helt unike. Ingen har klart å kopiere det de har gjort, sier Antonsen til Dagsavisen.

- Hva gjorde det med deg som ung og lovende, å se disse gutta i aksjon?

- Det er lettere å reflektere over det nå, enn da. De viste at alt er mulig og at det ikke finnes én boks du behøver å operere innenfor når det kommer til humor. At det er viktig å følge sin egen vei og ikke prøve å tilpasse seg publikum, men heller jobbe med å la publikum tilpasse seg deg. Da mister du en del underveis, men ender opp med trofaste supportere, sier Antonsen.

- Har du klart det?

- Det vet jeg ikke, men det var målet. Jeg har gjort det jeg har lyst til hele tida, sier han.

- Og nå hadde du lyst til synge?

- Ja, jeg er jo veldig glad i å gjøre ting jeg ikke har gjort før. Det er det som holder sulten ved like for min del. Når det gjelder vanlige komedier på TV og film har jeg vært innom det aller meste. Da syns jeg det var kult å gjøre noe helt nytt, sier Antonsen

Musikalparodi

«Spamalot» har ikke spart på effektene når det kommer til å lage en musikal. Levende orkester, flere titall kostymer, dansere i glitrende undertøy, stepping og fargerike kulisser. Samtidig gjør de narr av sjangeren som trekker tusenvis av publikummere til Broadway hver kveld. Skal man tro Antonsen selv, blir «Spamalot» den første og siste musikalen han er med på.

- Hvis jeg først skulle gjøre en musikal, så måtte det bli denne. «Spamalot» har en distanse og halv­ironisk forståelse av musikalsjangere, sier Antonsen til Dagsavisen.

Han klarer ikke å se seg selv som stram soldat i «Miss Saigon» eller dansende bondegutt i «Oklahoma».

- Det er ikke helt mitt bed, sier han.

Antonsen tror det er det komiske talentet, mer enn stemme- og danseferdigheter, som har gitt ham hovedrollen som kong Arthur i humormusikalen som er basert på filmen «Monty Python and the holy grail».

- Vi får bare håpe stemmen holder. Det er mange her som er flinkere til å synge enn meg, for å si det sånn. Jeg er en komiker som synger, ikke en sanger, sier Antonsen.

Utfordringer

Selv om sangen har gått rimelig bra, har han støtt på andre utfordringer under prøveperioden.

- Danse og synge samtidig! sier Antonsen og rister på hodet.

- Å lære seg dette med muskulær hukommelse er ikke lett. Dansetrinnene skal sitte så godt at du ikke behøver å tenke over det og teksten skal rulle ubehersket av tungen. Alt samtidig. Dit er det en vei å gå når du ikke driver med, ass, sier han.

Godt selskap

Første dag han ble vist koreografien syns han lista var lagt altfor høyt. Heldigvis har han ikke vært den eneste skuespilleren som er fersk i musikalverdenen.

- Jeg er ikke alene om å være dårlig til å danse, og det var mange av oss stive stokkene. Anders Baasmo Christiansen, Espen Beranek Holm og Trond Espen Seim pleier heller ikke å drive med dette, sier han og smiler.

- Dette har på en måte vært vårt «Skal vi danse», legger han til.

Selv om han har lagt ned tid, svette og konsentrasjon i å få dansetrinnene til å sitte kan han likevel ikke skryte på seg de enorme vekttapene som «Skal vi danse»-deltakerne forteller om i dagspressen.

- Jeg har gått ned 1,75 kilo. Det er kanskje ikke imponerende nok?

Legende-besøk

Når «Spamalot» har premiere i Oslo førstkommende torsdag er det ikke bare et norsk publikum som vil bedømme komikerens innsats på scenen. Komiker og manusforfatteren bak musikalsuksessen, Eric Idle, kommer også for å få med seg første forestilling.

- Hva gjør det med nervene?

- Nervene er der uansett når salen er full. Det er om å gjøre å prøve å ikke skuffe, man vil jo innfri, sier Antonsen.

inga.semmingsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen