Huitfeldt støtter deLillos

«Han sprengte en bombe og dro til en øy. Der skjøt han ned unger som om det var gøy. Han sa det var grusomt, men at han var nødt. Selv om det var brysomt, så smilte han støtt.»

Slik lyder teksten i deLillos sin sang om massakren på Utøya, som har fått navnet «Vi ser dere nå». Etter at deLillos framførte låten under minnekonserten på Rådhusplassen søndag, måtte de tåle mye kritikk for å være for «banale», «brutale» og «direkte» i sin språkbruk.

Dette startet i gang en debatt i media og på forskjellige nettsider og nettsamfunn, om hvor grensene for ordbruk knyttet til tragedien på Utøya går. I går fikk deLillos støtte fra uventet hold, nemlig kulturminister Anniken Huitfeldt.

Støtte

- deLillos bruker enkle og direkte ord om eksistensielle spørsmål. Deres tekst fortalte den brutale nakne sannhet om det som skjedde 22. juli, skrev hun på sin profil på mikrobloggsamfunnet Twitter i går.

Uttalelsen står i skarp kontrast til andre meninger de siste dagene: «Har aldri vært noe fan av deLillos og ble definitivt ikke mer fan av bidraget i går», «Jeg er så lei meg for at Lars Lillo skrev den sangen om 22. juli, og at han ikke gadd å gjøre et skikkelig arbeid. Grusomt» og «Gløttet på NRK når deLillos spilte. Jeg ble fysisk kvalm».

- Jeg har alltid likt deLillos, og mitt syn på deres bidrag er sikkert preget av det, utdyper Huitfeldt til Dagsavisen.

- Jeg opplevde deLillos spille i storsalen på Utøya i 1992. Det er en av de fineste konsertopplevelsene fra min egen ungdomstid. Da jeg var yngre satte de ord på kompliserte spørsmål i livet ved hjelp av enkle og direkte ord. Det gjorde de også nå, under markeringen av mitt livs store mareritt, 22. juli, legger hun til.

Huitfeldt skjønner likevel at andre er uenige i hennes støtteerklæring.

Uenighet

- Det er sikkert ulike meninger både blant de etterlatte og de som var til stede på Utøya 22. juli om deLillos, så jeg snakker ikke på vegne av noen andre enn meg selv, sier kulturministeren.

I det siste har flere fagfolk kastet seg inn i debatten om hvorvidt det voldsomme fokuset på Norges myke reaksjon på terroren har vært positivt for fellesskapet eller ikke. De hevder det kan ha ført til at de som sitter igjen med hat og hevntanker kan føle seg ekskludert fra det gode fellesskapet.

Flere Utøya-overlevende har også fortalt at de synes det er vanskelig å dele negative følelser når det virker som om normen i det norske storsamfunnet kun har vært å vende det andre kinnet til etter 22. juli i fjor. De som på sin side har uttrykt sin støtte til deLillos legger derfor nettopp vekt på hvordan sangteksten faktisk forteller hva som hendte, uten å rosemale. Bjørn Eidsvåg tvitret blant annet i går ettermiddag «min gode venn Kjell Nupen sier at det er ved å våge det banale man kan oppnå det storartede, safer man blir det kjedelig kunst», som et slags innspill i debatten rundt deLillos.

Direkteheten som traff

Det var direkteheten i deLillos sin tekst som også traff en preget Huitfeldt under minnekonserten på Rådhusplassen på søndag.

- Jeg kom rett til minnekonserten i Oslo fra Utøya hvor jeg på samme tidspunkt for ett år siden så foreldre som gikk til det stedet der deres kjære ble drept, sier hun.

Bare timer tidligere hadde hun stått i samme sal hvor hun så deLillos spille i 1992, men denne søndagen var det blomster og lys til minne for de drepte som fylte storsalen på Utøya og ikke lystig sang og musikk.

- Jeg følte da at teksten beskrev den brutaliteten slik det var, og den traff meg helt direkte. Det er sagt mange store ord om 22. juli, men jeg mener at vi også trenger å bli minnet på brutaliteten slik den faktisk var.

oda.faremo.lindholm@dagsavisen.no