General Franco hilser diplomater, oktober 1938. Nærmere 300 norske frivillige deltok i kampen mot Franco og fascistene i Spania. FOTO: AP/NTB SCANPIX

Historikerne unngår borgerkrigen

Norske faghistorikere har unngått Norge og den spanske borgerkrigen. Temaet er for ubehagelig, mener forfattere.

– Det er et mysterium at flere generasjoner norske faghistorikere har oversett dette rike feltet. Blant det norske publikum er interessen stor. Blant norske faghistorikere er tausheten påfallende.

Dette sier Jo Stein Moen, som sammen med Rolf Sæther skrev boka «Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939» i 2009. Det var den første samlede framstillingen av nordmenns deltakelse i den spanske borgerkrigen. I år er det 80 år siden den spanske borgerkrigen startet.

I helga fortalte Dagsavisen historien om Gerda Grepp, den første skandinaviske journalisten som rapporterte fra fronten under den spanske borgerkrigen. Hun døde i 1940, og ble lite omtalt etter krigen, før hun nå får sin biografi. «Ved fronten: Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen» av Elisabeth Vestlie lanseres torsdag på Fritt Ord. Boka om Gerda Grepp går videre på grunnforskningen til Moen og Sæther, som blant annet forteller om de nærmere 300 nordmennene som meldte seg frivillig til å kjempe mot Franco og fascisthæren i Spania.

– Vi måtte begynne helt fra null, sier Rolf Sæther, som er advokat og tidligere direktør i Rederiforbundet.

– Da vi startet vårt arbeid, var det ingen norske faghistorikere som hadde skrevet noen bok eller noen vitenskapelig artikkel av betydning om Norge og den spanske borgerkrigen. Det måtte to amatører som oss til. Vi oppsøkte arkiver i en rekke land som ingen norske historikere hadde undersøkt. Gerda Grepp er bare ett eksempel på viktige historier som har forsvunnet i dragsuget, sier Rolf Sæther.

Les reportasje: Hun var den første ved fronten. Gerda Grepp ble glemt.

Skrev for Arbeiderbladet

Gerda Grepp var både reporter for Arbeiderbladet, og en del av den norske arbeiderbevegelsens engasjement i kampen mot Franco. Norge støttet de europeiske landenes ikke-intervensjon i Spania, mens Tyskland og Italia støttet Franco militært, var det bare Stalins Sovjet som engasjerte seg på den spanske republikkens side. I 1939 gikk Stalin i forbund med Hitler og Sovjet angrep Finland. Dermed ble det problematisk for hele den norske venstresiden at man hadde kjempet på Stalins side i Spania, påpeker forfatterne, samtidig som mange på borgerlig side hadde støttet Franco.

– Etter andre verdenskrig, under den kalde krigen, snakket man ikke særlig mye om den spanske borgerkrigen i Norge. Det var et ubehagelig tema, siden både Arbeiderpartiet og Høyre hadde sine svin på skogen, med sin støtte til både Sovjet og Franco. Dermed ble det ikke etterspurt historisk forskning om den spanske borgerkrigen i Norge. Og faghistorikere har en tendens til å skrive om det som er etterspurt, mener Rolf Sæther.

Besynderlig

– Det er besynderlig at et samlet norsk historikerlaug har latt en så viktig historisk begivenhet, nasjonalt og internasjonalt, ligge i stillhet, sier Jo Stein Moen, som er tidligere rådgiver for Arbeiderpartiet, nå kommunikasjonsrådgiver, og har mellomfag i historie.

– Det er skrevet enkelte sakprosabøker om Norge og den spanske borgerkrigen, blant annet av Yngvar Ustvedt, men faghistorikerne har i svært liten grad gitt dette oppmerksomhet.

– Deler av historien om andre verdenskrig er også fortsatt underkommunisert: Kommunistiske motstandskjempere, partisanene i Finnmark, og med de spanske motstandskjemperne går det an å se et tema her. Jeg intervjuet Haakon Lie i 2001, han var svært opptatt av Spania, men han kalte de internasjonale brigadene for «noen kommunistgreier», mener Jo Stein Moen.

– Dette handler ikke bare om de norske frivillige i de internasjonale brigadene. Den spanske borgerkrigen skapte splid i Arbeiderpartiet. Den skapte juridiske komplikasjoner på Høyesterettsnivå. Norsk skipsfartsnæring var involvert. En rekke leger dro til Spania for å gi humanitær bistand. Over 50 nordmenn døde i Spania under borgerkrigen. Her er det mye som bør være interessant for norske historikere.

– Vår bok ble godt mottatt og er blitt omtalt som standardverket om Norge og den spanske borgerkrigen. Vi er fornøyd med at boken lever videre som kildeskrift, nå med biografien om Gerda Grepp, og biografiene om Nordahl Grieg og Halvdan Koht de siste årene har også bygget videre på våre funn. Men vi etterlyser fortsatt et definitivt faghistorisk verk om Norge og den spanske borgerkrigen.