– Historiene om kvinners motstand er ikke fortalt

Denne uka er det premiere på den svensk-norske storfilmen «Spionen»: Den like utrolige som sanne historien om Sonja Wigert. Da andre verdenskrig brøt ut, var Sonja Wigert en av Norges største filmstjerner. Svensk etterretning rekrutterte henne som agent, og hun drev dobbeltspill med nazi-toppene i Norge for å redde sin familie. Da krigen var over, satt Sonja Wigert igjen med kollaboratør-stempelet. Karrieren gikk nedover, og hun døde ensom og alkoholisert i Spania.

Nedturen er imidlertid ikke med i «Spionen», en thriller i regi av svenske Jens Jonsson, med manushjelp fra Harald Rosenløw Eeg, der historien er konsentrert om Wigerts innsats under krigen. Det er en stor hovedrolle for Ingrid Bolsø Berdal, som har vendt tilbake til norsk film fra et par år i Hollywood og «Westworld».

– Jeg spiller et ekte menneske, et levd liv, og jeg var ydmyk overfor det, sier Ingrid Bolsø Berdal.

Les også: – Dette er den store, norske heltefortellingen (DA+)

– Og jeg var veldig glad for å få møte Sonja Wigerts bror Erik, før han gikk bort i fjor høst. Han var glad for at filmen ble laget, og han var en pådriver for at sannheten om Sonja skulle komme fram. Det var stor kjærlighet mellom han og Sonja, sier Berdal.

Sonja Wigert, 1938. Foto: Thorleif Wardenær/Oslo Museum

«Agent Bill»

Historien om Sonja Wigert ble fortalt i sin helhet først i 2010 av historiker Iselin Theien, i boka «Sonja Wigert: Et dobbeltliv», som filmens manus er basert på.

– Iselin Theien har gjort et stort arbeid for å bringe på det rene hva Sonja drev med under andre verdenskrig, og hvordan det gikk med henne etter krigen, sier Berdal.

Det var historiker Tore Pryser som i 2003 fikk tilgang til det svenske sikkerhetspolitiets arkiver, der hele historien om spionen Sonja Wigert lå gjemt i et stort antall dokumenter, med etterretningsrapporter forfattet av Wigert selv under kodenavnet «Agent Bill».

– Jeg har lest rapportene hun skrev som ble frigitt i 2005. Det er utrolig lesning. Hun var agent i toppsjiktet, snakket med super-diplomater og var tett på Terboven. Hun var i kontinuerlig livsfare. Det må ha vært fryktelig. Og det gikk ikke så bra med henne etter krigen, konstaterer Berdal.

Les også: – Jeg er redd barn og unge som vokser opp i dag skal tro at nordmenn bare var kule motstandsfolk (DA+)

Beveget

Men dette er en gammel historie med analog spionasje, krigen er for lengst over og Sonja Wigert er død og glemt – hvorfor bryr oss om dette i 2019?

– Det samme tenkte jeg da jeg kom over dette prosjektet. «Skal vi virkelig fortelle mer om andre verdenskrig? Skal vi ikke bry oss om det som foregår i Norge og verden nå, det er nok drama å ta av?» Men det beveget meg dypt da jeg leste historien hennes og skjønte hva hun hadde holdt på med. Dette er også et bilde på alle som står på og gjør en innsats uten å få medalje og skryt. Det gjelder ikke bare spioner.

Ingrid Bolsø Berdal. Foto: Bernt Erik Pedersen

– Motstandsarbeidet som ble gjort av kvinner under krigen er enda ikke blitt ordentlig fortalt. All ære til mennene som vi har hørt om. Men motstand og etterretning er mer enn væpnede aksjoner. Sonja Wigert kunne ikke vise hva hun hadde holdt på med hjemme i Oslo. Jeg tror det er mange flere slike historier. Mange kvinner har gjort store bragder som har gått i glemmeboka. Det er en av grunnene til at historien om Sonja Wigert er viktig, sier Ingrid Bolsø Berdal.

Nasjonalsosialistisk

Da krigen brøt ut, hadde Wigert etablert seg med mann og karriere i Stockholm, hvor hun prøvde å distansere seg fra det nazi-kontrollerte norske filmmiljøet. Men som en av Norges store filmstjerner, med et blondt og klassisk nordisk utseende, var Wigert interessant for bruk i tysk propagandaøyemed. Gjennom film skulle hun «legemliggjøre den nasjonalsosialistiske bevegelse», som tyskernes mektige rikskomissær Terboven sier det i filmen.

Ingrid Bolsø Berdal som Sonja Wigert og Aleksander Scheer som rikskommisær Terboven i "Spionen". Foto: Trust Nordisk

Filmen skildrer det ytre presset mot Sonja Wigert, fra både svensk etterretningstjeneste og de tyske nazi-toppene som også ville bruke henne som agent, samtidig som hun prøvde å redde faren ut fra Grini.

– Samtidig som dobbeltspillet med etterretningstjenesten pågikk, hadde hun en karriere gående med filmer og teaterstykker. Hvordan hun hadde det inni seg midt i dette kan man bare spekulere i. Innenfor et thriller-format er det begrenset plass til å få formidle det egentlige som foregår i henne. Hun må ha vært veldig redd. Og det er ingen tvil om at krigen preget henne etterpå, sier Berdal.

Les også: Filmhøsten: Norske storfilmer i kø

Ingrid Bolsø Berdal - i likhet med Sonja Wigert - hadde sin første teaterjobb på Det Norske Teatret. Berdal ble bl.a kjent gjennom hovedrollen i skrekkfilmen «Fritt vilt», og de siste årene har hun jobbet i flere store amerikanske film- og tv-produksjoner.

Varsler

Over nyåret blir Ingrid Bolsø Berdal å se i TV2s  nye thrillerserie «Heksejakt», der hun har en hovedrolle som økonomisjef i et stort advokatselskap, der hun får mistanke om korrupsjon. Serien er inspirert av virkelige varslerhistorier fra norsk arbeidsliv.

«Spionen» er hennes første store filmrolle etter to sesonger i HBO-suksessen «Westworld». Berdal ble ikke med videre i tredje sesongen.

– Jeg savnet å utøve mitt fag i andre sesongen. Det var ikke så mange scener der for min karakter. Jeg var i dialog med serieskaperne om sesong tre, hvis de ville satse mer på karakteren min, var jeg helt med på det. Men når det ble som det ble, syntes jeg det var helt greit, sier Berdal.

Les også: – Michelet prøver å latterliggjøre en motstandsmann (DA+)

– Savner du Hollywood?

– Noe av det største jeg har opplevd i mitt liv var å komme tilbake til Norge, gjøre «Heksejakt»-serien for TV2, og kjenne at jeg var en del av et norsk skuespillermiljø, smiler Ingrid Bolsø Berdal.

– Å være frilanser og reise mye rundt er en rotløs livsstil. I det perspektivet savner jeg ikke Hollywood. Jeg har fått stilt min nysgjerrighet på amerikansk filmbransje. Jeg er takknemlig for norsk filmmiljø, for norsk sosialdemokrati, for NAV og folketrygden. Å ha sett amerikansk kultur på nært hold har vært lærerikt. Vi har det veldig bra i Norge, fastslår hun.

– Jeg har ingen umiddelbare planer om å jobbe i USA igjen. Hvis sjansen byr seg og prosjektet er bra, skal jeg vurdere det. Samtidig lages det så mye flott her hjemme. Det er deilig å spille på eget språk, få virkelig jafse i meg av gode scener, og spille med fantastiske norske skuespillere i toppklasse.

Les også: Ingen blockbustereffekt for «Flukt»

Fakta: Sonja Wigert (1913-1980)

* Norsk teater- og filmskuespiller.
* Debuterte i 1934 på Det Norske Teatret og filmdebuterte samme år i «Sangen om Rondane»
* Ble en av Norges mest populære skuespillere før krigen med bl.a roller i Tancred Ibsens «Fant» (1937)
* Bodde og virket i Stockholm på 40-tallet og ble en av Sveriges ledende filmstjerner.
* Trakk seg tilbake utover 60-tallet og døde i Spania i 1980
* I 2003 ble det frigitt arkivmateriale som viste at Sonja Wigert var spion for  svensk etterretningstjeneste under krigen.
Kilder: Iselin Theien: «Sonja Wigert. Et dobbeltliv» (2010)/nbl.no/Tore Pryser