Hip hop, åndelighet og religion

I hip hop har det siden starten i 70-tallets New York, med gatebranner, drap, vold og generelt mye elendighet, alltid vært rom for åndelighet eller spiritualitet. Afrika Bambaataas bevisstgjøring rundt det afroamerikanske, Lauryn Hills positive amerikansk-karibiske kristne budskap og 2Pacs ampre knyttneven-i-været-Jesus har mer til felles enn det som skiller dem.

Gateprest og jazzmusiker Carl Petter Opsahl har hatt virke og bodd i både New Orleans og New York og er følgelig opptatt av gatekultur. Han skriver i en doktoravhandling at religiøsitet og åndelighet omgir amerikanerne i det offentlige rom og dermed også hip hop. Til og med dollaren har Gud satt sitt stempel på. Men det spirituelle i hip hop er satt sammen av mange uttrykk og dermed blitt noe annet enn etablerte religioner.

- Jeg har blitt veldig glad i hip hop. Jeg er jo jazzmusiker og var nok litt vel kulturelt snobbete. Men det var Lauryn Hill som fanget min interesse først, sier Opsahl og sikter til hennes debutplate som soloartist, «The Miseducation Of Lauryn Hill» fra 1998, som blander musikksjangrer og har et åndelig innhold i tekstene.

Tekster preget av islam

Spiritualitet og åndelighet er ifølge Opsahl mer individuelt preget enn religion, som utøves i fellesskap og som oftest består av et sett med dogmer. Den individuelle spiritualiteten blander gjerne elementer fra forskjellige livssyn og har et personlig preg. Dette kommer særlig til syne i hip hop.

- Vi har Mos Def som er muslim. Han er ingen muslimsk rapper, men tekstene preges av islam og det religiøse i uttrykket. Han er heller ingen militant muslim, men er nok mer litt som Bjørn Eidsvåg, spirituelt og religiøst sett, mener Opsahl.

Men det har vært mange innen hip hop med et mer utagerende livssyn enn Mos Def.

- 2Pac viste en helt annen type åndelighet igjen. Han tar åndeligheten ned på et gateplan og til et gangstermiljø med klare linjer til svart kirke og Black Panthers-kretser. Han gjorde en blanding av gangsterism og individuell åndelighet tilgjengelig, sier Opsahl.

Han korsfestet også seg selv på omslaget til «The 7 Day Theory», der han er en lidende martyr i kampen mellom øst og vest. Plata kom ut bare dager etter hans død i 1996. Denne blandingen av våpen og kors har særlig 50 Cent båret videre der han kjemper, på vegne av oss andre, på sin vei mot rikdom og suksess.

Innen hip hop har det ofte vært kjekling, eller beef som det heter der i gården, og Nation of Islam har hatt en viktig rolle som fredsmeglere i vanskelige feider og hendelser. Særlig gjaldt dette i kjølvannet av krigen mellom Vest- og Østkysten og skytingen mellom 50 Cent og Game. Dette kan tyde på at det ikke er en bestemt religion som gjelder, men heller en generell åndelighet.

Graffiti er et viktig element i hip hop og en kunstform som kanskje ikke har fått den anerkjennelsen den fortjener.

- Det er en flyktig kunstform, men samtidig den viktigste og mest spenstige visuelle kunstformen som oppsto på slutten av det forrige århun dret. Graffiti er et slags nåtidig glassmaleri, sier Opsahl.

- Jeg ser litt på diskusjonen om graffiti, og da ser jeg at folk som er mot ikke er villige til å se på bildene. Man må jo bruke øynene. Er det på en vegg kunstneren ikke eier selv, så er det ulovlig eller hærverk. Den slags tenkning har bidratt til å forsterke konfliktene, forklarer Opsahl.

Moro i religion

Bronx-mannen Afrika Bambaataa påpekte at det å ha det moro og trives er vel så viktig i hip hop.

- Å ha det moro er en grunnleggende del av menneskelig sameksistens. Derfor tenker jeg at dansegulvet også har noe spirituelt over seg. Å ha det moro, eller trivsel, er samtidig en nødvendig del av fellesskapet, men er dessverre altfor oversett i åndelig og religiøs tekning, forklarer Opsahl.

At åndeligheten i hip hop er påtatt, vil han ikke gå med på.

- Jeg var prest i sommer etter 22. juli, og en av de sterkeste opplevelsene jeg hadde, var da jeg hørte Karpe Diem på Melafestivalen. De påpekte at «på scenen står en muslim, en hindu, et par kristne, en agnostiker og et par ateister». Magdi og Chirag setter det religiøse og spirituelle på dagsordenen og viser at hip hop kan samle alle uansett bakgrunn, legger Opsahl til.

espen.rusdal@dagsavisen.no