Her er regjeringens norsktest

Denne uka sendte kulturminister Thorhild Widvey (H) ut forskriften om insentivordning for film- og serieproduksjon i Norge på høring. Insentivordningen, som sikrer filmprodusenter en refusjon på 25 prosent av kostnadene de legger igjen i Norge, har som mål å lokke utenlandske og norske filmproduksjoner til å filme i Norge. Men for at filmene skal være kvalifisert til å motta støtte, må de gjennom en kulturtest og en produksjonstest der de får poeng for grad av tilknytning til Norge eller Europa.

Filmproduksjonene får også poeng for hvor mange i produksjonsapparatet som er enten norske eller EØS-borgere.

LES MODE STEINKJERS KOMMENTAR: Snakker du norsk?

Norsk eller europeisk

Kulturtesten består av åtte punkter, der filmen kan motta maksimalt to poeng per punkt. For å få støtte må filmen få minst fire poeng i denne testen. Her er det krav om blant annet at:

• Manuskriptet er basert på hendelser som er del av norsk eller europeisk kultur eller historie
• Filmens historie er knyttet til et norsk eller europeisk sted
• Produksjonen fokuserer på norsk eller europeisk kultur, identitet, skikker eller tradisjoner

Leder for Norsk filmkommisjon, som har jobbet for å få filmer til Norge, Truls Kontny, forteller til Dagsavisen at kulturtester er vanlig i land som har insentivordning.

– Dette er i henhold til EU-regelverket, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kritisk

Regjeringen har satt av 45 millioner kroner til insentivordningen neste år. Blant argumentene for en slik ordning, er at det er god reklame for turistnæringen i Norge.

Tidligere leder for Produsentforeningen, og nå dekan for film, TV og spill, Westerdals Oslo ACT, Leif Holst Jensen, advarer mot at film nå blir et virkemiddel for noe annet enn filmkunst i seg selv. I et innlegg på Rushprint.no problematiserer han at blant annet hvordan filmpolitikken nå blir sett på som et instrument for andre politiske agendaer, når diskusjonen om insentivordningen og potensial for Norgesreklame får mye plass.

– Det er ikke dette som skal bære vår filmarv videre, sier han. Jensen mener dessuten at filmene som kan skape best Norgesreklame, ikke nødvendigvis er de som vil score høyest i kulturtesten.

– At filmene nå må skjønnsmessig vurderes i en slik kulturtest er en dyd av nødvendighet når insentivordningen har havnet under Kulturdepartementet, og må forsvares kulturpolitisk, og ikke som en næringspolitisk ordning. Spørsmålet blir hvor mye norsk eksteriør du må se i en film for at det skal kunne forsvares som norsk tilknytning. Dette burde vært unngått, og det vil komme konflikter om de ulike vurderingene, sier Jensen.

LES OGSÅ: Så mange filmer har vi råd til