Her er kunstnernes ønskeliste til Widvey

I går startet regjeringen arbeidet med neste års statsbudsjett. Og ønskelista fra Unge Kunstneres Samfund har kulturministeren allerede fått.

- For UKS’ medlemmer er ikke problemet å lage god kunst, men nesten alle problemer er knyttet til økonomi. Bildekunsten har ikke merket noe til Kulturløftet, og nå er det blitt sagt at det er bildekunstens tur, sier styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS) Marianne Hurum til Dagsavisen. UKS er i tillegg til et galleri, også en fagpolitisk interesseorganisasjon som jobber for å sikre rettigheter og vilkår for unge kunstnere.

Mer statlige penger

Siden 1921 har de kjempet for kunstnerrettigheter, men når kunstnerøkonomien skal utredes er verken de eller andre kunstnerorganisasjoner representert. Men de har på oppfordring fra statssekretær Knut Olav Åmås sendt inn fire omfattende punkter til endringer de mener regjeringen bør gjøre i dagens kunstnerpolitikk. Disse er:

* Ønske om etablering av en kunstnerassistentordning, som innebærer at unge kunstnere kan «gå i lære» hos mer etablerte kunstnere.

* Forbedring av fagfelleprinsippet i tildelingsprosessen for statlige arbeidsstipender, og gi mer ressurser til juryen som består av fagfolk.

* Flere statlige kunstnerstipender.

* En modernisering av vederlagsordningen: Selv store kunstinstitusjoner betaler ikke tilfredsstillende honorarer, og mange unge kunstnere stiller ut uten betaling, ifølge UKS.

Kunstneraksjonen

Det var i forbindelse med den første stortingsmeldingen om kunstnerpolitikk (1975-1976) «Kunstnerne og samfunnet», at Kunstneraksjonen 1974 framsatte et trepunktskrav: reelt vederlag for bruken av skapende kunstneres arbeid, økt samfunnsmessig bruk av kunst og garantert minsteinntekt til de yrkesaktive kunstnere som av ulike grunner ikke får sine inntektsbehov dekket gjennom omsetting av den kunst de produserer. Dette har siden vært grunnleggende i den norske kunstnerpolitikken.

Derfor ble det ble bråk da kulturminister Thorhild Widvey (H) i høst raslet med sablene over kunstnerstipendene. I forliket med Venstre og KrF ble de statlige kunstnerstipendene reddet, og Kunstneraksjonen, som en reprise på Kunstneraksjonen i 1974, kunne konstatere seier før den i det hele tatt hadde kommet helt i gang. UKS var sentrale i denne politiske snuoperasjonen.

Lav inntekt

I 2005 utredet den rødgrønne regjeringen kunstnernes levekår, og konklusjonen var at kunstnere jevnt over har lavere inntekt enn vanlig. Men nå skal altså en ny kunstnerpolitikk lages av en ny regjering.

- Vi vil vurdere tiltak som kan bidra til å styrke næringspotensialet og etterspørselsperspektivet for kunstnere. Vi ønsker å utvikle en kunstnerpolitikk som kan gi et bredere økonomisk grunnlag for kunstnere, sa kulturminister Thorhild Widvey da hun satt i gang utredningen.

UKS ønsker seg en modernisering av ordningene, men også mer statlige midler.

Stiller ut gratis

- Et statlig stipend gir tilnærmet halv lønn til kunstneren, men selv om det er lite penger, så skaper det et økonomisk fundament for kunstnerskap, og det er en vei inn i velferden for kunstneren. Derfor er dette vel anvendte penger, sier Hurum som forteller at et problem for mange unge kunstnere er at de er så avhengige av å få stille ut kunsten sin at de presses til å stille ut gratis, selv på steder som har midler til å betale.

- Vi hjelper ofte medlemmer som blir avspist med utrolig lite, eller ikke får honorar i det hele tatt, sier hun.

I lære

Det første forslaget fra UKS er et ønske om en helt ny ordning de har jobbet for i flere år, og som de har snakket med regjeringspartiene om allerede da de var i opposisjon. Nå håper UKS at de får en kunstnerassistentordning inn på statsbudsjettet 2015.

- Ordningen vi foreslår kan sammenlignes med det å gå i lære eller en slags etterutdanning. Som nyutdannet kunstner er det naturlig at man ikke kjenner bransjen så godt og at man ikke har erfaring med framdrift i store prosjekter, planlegging, produksjon og research. I tillegg finnes det mange kunstnere som er lenger framme i løypa og som har det travelt, men som ikke har de økonomiske musklene til å ha en assistent. Vi tenker at dersom man kan koble disse sammen, så skaper man en kompetanseoverføring begge veier, sier Hurum. UKS foreslår at staten dermed dekker femti prosent lønn for slike assistentstillinger.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no