Kultur

Hedrer norsk films store kvinne

Hun laget ti filmer på ti år. Det har ingen kvinner klart etter henne. Nå blir hele produksjonen vist fram på Cinemateket i Oslo.

– Det ville vært enda vanskeligere for en Edith Carlmar i dag, sier Maria Ekerhovd, produsent og mottaker av Edith Carlmar-prisen.

I dag starter Cinemateket i Oslo sin store Edith Carlmar-serie. I mai og juni vises alle de ti filmene Edith Carlmar sto bak i sin tiårige karriere som filmregissør: Fra debuten «Døden er et kjærtegn» i 1949, til «Ung flukt» i 1959.

Hun var Norges første kvinnelige filmregissør, og gjennom 1950-tallet sto hun for en rekke av samtidens mest sette og mest omdiskuterte filmer.

– Vi har ikke vist en komplett Edith Carlmar-serie siden 2003, så det er sannelig på tide. Vi regner Edith Carlmar som en av de viktigste regissørene i den norske filmhistorien, uavhengig av kjønn, forteller Jan Langlo, daglig leder på Cinemateket i Oslo.

Cinematekets Carlmar-serie kommer midt i den pågående debatten om kjønnsandel i norsk film, og mangelen på kvinnelige regissører innen spillefilm. 50 år etter Edith Carlmar er det fortsatt ingen norske kvinnelige regissører som har nådd opp i ti spillefilmer.

Les også: Hva var det som gjorde «Heimebane» til en suksess? Jo, kjønn.

Ga navnet til filmpris

– Kanskje har ikke Edith Carlmar vært løftet nok fram som en kvinnelig filmpioner. Hun var en tydelig regissør, og filmene hennes ble favoritter i det brede lag av folket, sier leder for filmfestivalen Kosmorama, Silje Engeness.

«Ung flukt» (1959; regi Edith Carlmar, med Liv Ullmann i sin første filmrolle. FOTO: NFI

Liv Ullmann spilte sin første filmrolle i «Ung flukt» fra 1959, regissert av Edith Carlmar. Foto: NFI

Fra i år har Kosmorama overtatt utdelingen av Edith Carlmar-prisen, som har vært delt ut siden 2010 til kvinnelig filmskapere som viser integritet og evne til nytenkning. I år gikk Edith Carlmar-prisen til Iram Haq og filmen «Hva vil folk si».

– Det gjorde virkelig inntrykk å oppleve reaksjonen da Iram Haq ble tildelt prisen på selveste kvinnedagen i år. Publikum reiste seg og jublet, sier Silje Engeness.

«Hva vil folk si» er produsert av MerFilm og Maria Ekerhovd, som selv fikk Carlmar-prisen i 2013.

– For meg som produsent var det en stor anerkjennelse og en stor overraskelse å få Edith Carlmar-prisen, sier Ekerhovd.

– Edith Carlmar er inspirerende i hvordan hun både tok og fikk tillit som regissør. Hun laget ti filmer på ti år. Det er det ingen som får gjøre i dag, påpeker Ekerhovd.

Fikk Edith Carlmar-prisen 2013: Maria Ekerhovd. FOTO: NTB SCANPIX

Maria Ekerhovd fikk Carlmar-prisen i 2013. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix 

Les også: – Det er ingenting i veien for at flere vers i Koranen kan tolkes feministisk

Ønsker kvotering

– Nå mangler det både penger og vilje i norsk filmbransje til å satse på kontinuitet. Nåløyet er trangt, og den skeive kjønnsfordelingen i norsk filmbransje gjør at det er enda vanskeligere for kvinner å få tillit til å lage flere filmer over tid. Det er et problem som både Norsk filminstitutt og filmbransjen generelt må ta tak i, mener Ekerhovd.

– Carlmar er også en inspirasjon i det at hun laget filmer over et bredt spekter, fra folkekomedier til krim til aktuelt drama. Det er et viktig poeng at kvinnelige regissører kan lage alle typer film, det kan ikke bare være NFIs konsulentvurderte filmer som skal rette skjevheten i kjønnsbalansen, påpeker hun.

Edith Carlmar var både produsent og regissør, og drev eget produksjonsselskapet Carlmar Film sammen med sin mann

– Man må vurdere kvotering for å få opp andelen kvinnelige filmregissører, mener Kosmorama-leder Silje Engeness.

Les også: Filmen hennes ble aldri laget. – Tror ikke det er tilfeldig at jeg er en kvinne som opplever dette 

Nye fjols

Carlmar er fortsatt aktuell: Hennes største suksess «Fjols til fjells», komi-klassikeren med Leif Juster i hovedrollen, skal spilles inn på ny, med planlagt opptaksstart 2019. Regissør er ennå ikke fastsatt.

– Det er selvsagt et tankekors om nyinnspillingen av «Fjols til fjells» blir regissert av en mann, sier Engeness.

Mer fra Dagsavisen