Hatet å få Nobelprisen

– Hun tar tak i bitte små ting i livet, og løfter dem fram – små detaljer, pussigheter, rariteter – og klarer på den måten å gjøre dem mye større, faktisk grunnleggende eksistensielle, sier Ellen Horn til Dagsavisen.

Fredag, har «Livet er den eneste måten» urpremiere på Nationaltheatret.

Leken

Stykket er basert på den polske poeten Wisława Szymborskas (1923-2012) dikt. På scenen står Ellen Horn, Gisken Armand og Henriette Marø. Nederlandske Jos Groenier har valgt ut diktene, er regissør og scenograf.

– Lekenheten fascinerer meg. Humoren, samtidig som hun var et samfunnsengasjert menneske. Det er alvor i Szymborskas dikt også. Hun skriver om selve livet, om naturen, dyrene, likeverdet mellom alt som lever på jorden, sier Horn.

Les også: - Dette føles som tida like før noe dramatisk skjer, sier den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck

Hva om?

«Poesiens Mozart» kalte Det Svenske Akademiet henne da hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1996.

– Mange andre polske lyrikere i hennes generasjon skriver om holocaust, om krigen. Hos Szymborska er det ikke så eksplisitt. Selv om hun vokste opp i Krakow, med Auschwitz som nærmeste nabo. Der var det helt konkret sånn at om man gikk døra til venstre, fikk man leve, gikk man til høyre, ble man drept. Men Wisława Szymborska klarer å gjøre det skillet om til en allmennmenneskelig erfaring. Skriver mer om livets mange tilfeldigheter, og hvor store konsekvenser de har for folks liv. «Hva om», oppsummerer mange av diktene hennes godt, sier Christian Kjelstrup.

Hjemme hos

Kjelstrup er forlagsredaktør i Aschehoug, og er en av flere som har gjendiktet Szymborska til norsk. Hans oversettelse fra 2013 het også «Livet er den eneste måten», og ble den bestselgende diktsamlingen i Norge året den kom.

– Jeg er ihuga fan. I 2011, året før hun døde, fikk jeg komme hjem til Szymborska i Krakow for å intervjue henne. Det ble et uforglemmelig møte. Hun var 88 år, bød på røyk og konjakk, og skrev hele tida. Litt sky – hun skriver ikke «jeg» i diktene heller – men samtidig veldig nysgjerrig, veldig skarp, sier Kjelstrup.

Christian Kjelstrup og Ellen Horn på studietur i Krakow. Wisława Szymborska insisterte på at hun ikke ville ha noen æresgrav bekostet av den polske staten, men begraves på familiens gravsted, som planlagt før hun fikk Nobelprisen. FOTO: PRIVAT

Motvillig berømt

I Polen er folk på fornavn med Szymborska. Hun kalles Wisława.

– Når jeg møter polakker, vet de så godt som alltid hvem Wisława er. Vi synes jo det er veldig gøy at hun fikk Nobelprisen. Hun, derimot, mente det var det verste som hadde skjedd henne hele livet. Hun elsket å være en anonym person, en i massen. Plutselig begynte telefonen å kime. Alle visste hvem hun var, sier Ellen Horn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jan Garbarek

Til «Livet er den eneste måten» inviterer Nationaltheatret polakker spesielt. I februar simultanoversettes alle forestillingene til polsk.

– Vi leser tekster fra hele forfatterskapet, tilpasset at vi er en ung, en middelaldrende og en eldre kvinne på scenen. Og så har musiker Kjetil Bjerkestrand fått lov til å bruke musikk av Jan Garbarek, som også har polsk opphav, og som tilegnet noen låter til Szymborska, sier Ellen Horn.

Polsk poesi-popup

Dessuten er Christian Kjelstrup på plass i trappa utenfor teatret, med en spesiell butikk.

– Tanken er å stimulere til nysgjerrighet rundt Norges største innvandrergruppe, polakkene. Polske håndverkere bygger butikken, vi maler den hvit og rød, og så sitter jeg der fra fredag til tirsdag og selger Szymborska, spiller polsk musikk og serverer polsk suppe. Vi tenker kanskje på Polen som et håndverkerland. Nå kan folk se at det er så mye mer, sier Kjelstrup.

Han har hatt popup-butikker før, der han har solgt «Uroens bok» av Pessoa og «Koranen». Les mer om det her.