Harselerer med helsehysteriet

I rollen som Argan vifter Bjarte Hjelmeland aggressivt mot Ine Jansen som i rollen som hans tjenestepike Toinette har stilt spørsmål ved hvorvidt han egentlig er syk. Fra i morgen vil hovedscenen ved Oslo Nye Teater være kledd i rokokkostil. Men den 400 år gamle komedien til Molière, «Den innbilt syke», eller «Hypokonderen» som den nå blir kalt, er mer relevant enn noensinne, mener den ferske teatersjefen Kim Bjarke som regisserer forestillingen.

Syk på heltid

- Når sunnhet er blitt det moderne samfunnets superverdi og aviser har forsider om vår helse og kropp, så er Molières stykke kanskje mer aktuelt enn da han skrev det, sier han.

- Det er et totalt fokus på sunnhet og den perfekte kropp og det er blitt et hysteri.

Molières komedie tar, i likhet med flere stykker han skrev, et oppgjør med legestanden og den mengden medisiner som skrives ut. Alt kan behandles. Hovedpersonen Argan bruker hele sin tid på å medisinere seg selv, og krever blant annet at hans datter skal gifte seg med en lege for at han skal få tilgang til ytterligere medisinsk hjelp. Selv om bevegelsene er store og kostymene fra en annen tid, tror Bjarke at publikum lett vil kunne kjenne seg igjen i Argan. Bjarke mener Argans egoisme gjør ham lett å manipulere.

- Det er en heltidsjobb for ham å være syk, og han blir så opptatt av seg selv og dermed et offer for manipulasjon fra legene. Dette er skummelt. Folk som kun ser seg selv og ikke har selvinnsikt, er lette å manipulere, sier han.

- Alminnelige livsproblemer blir gjort til diagnoser, og legemiddelindustrien og den alternative medisinen lever godt fordi vi har en diagnose for alt. Visste du at å ta for mye sauna har fått sin egen diagnose, spør han.

Egosentrisme

Begrepet «hypokondri» kan forstås som en «tilstand kjennetegnet ved en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere legemlige sykdommer, oftest av alvorlig eller framskreden art», ifølge Store norske leksikon. Personer som rammes av dette er gjerne spesielt vare for signaler fra kroppen, og dersom dette fører til gjentatte legebesøk og det utvikler seg til å ramme det sosiale- eller arbeidslivet kan man snakke om en hypokondrisk lidelse.

Ikke uten blåtoner

For Molières figur Argan er det definitivt snakk om sistnevnte. Og han lider.

- Jeg har sympati med ham, selv om jeg kan være uenig med det han gjør. Det er ikke så vanskelig sett ut fra situasjonen han er i, sier Bjarte Hjelmeland. Han mener Molières stykke handler vel så mye om egosentrisme.

- Det er ikke sånn at alle hypokondere er egosentriske, men for denne rollefiguren kretser så mye rundt ham selv og hans egne behov, og det forstyrrer hele omverdenen. Han legger kjepper i hjulene fordi han er opptatt av å fylle egne behov, sier Hjelmeland.

Hjelmeland tror at folk kan relatere til det de får se på Oslo Nyes hovedscene, selv om klesdrakter og kulisser vitner om en tid langt fra vår.

- Jeg tror det er mange som vil kunne kjenne seg igjen i Argan. Vi har mye tid og økonomi til å dyrke oss selv. Det gjør at vi ikke har øynene like mye oppe for andre behov. Det er interessant hvordan disse klassikerne fortsatt treffer. Dette må være et menneskelig problem siden det har holdt seg i 400 år, sier han.

- Vi kan le av hypokonderen. Men er det også synd på ham?

- Ja. Dette stykket er ikke uten blåtoner. Spesielt mot slutten kommer vi helt klart innom noen smertepunkter der det vil bli ganske tydelig for publikum at denne mannens egoisme blir kilde til en veldig ensomhet, sier Hjelmeland.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no