Norsk film har blitt mer internasjonalisert, særlig med «Kon-Tiki»-filmen som ble Oscar-nominert ifjor. Men norsk filmbransje sliter økonomisk, mener analytiker. FOTO: NORDISK FILM DISTRIBUSJON AS

- Har ikke klart å styrke filmbransjen

Norsk film har fått mer internasjonal oppmerksomhet, og mange av de filmpolitiske målene som de rødgrønne satt i 2008 er nådd. Men det står verre til med økonomien, mener analytiker.

- Økonomien i filmbransjen er virkelig skral. Det er ikke mye overskudd i bransjen, tvert imot, sier Jostein Ryssevik, daglig leder i analysebyrået Ideas2evidence, som i disse dager ferdigstiller en omfattende utredning av økonomien i norsk filmbransje, etter oppdrag fra Kulturdepartementet.

Utredningen skal være med på å danne grunnlaget for den kommende stortingsmeldingen om film, som regjeringen skal legge fram neste år.

Konklusjonene legges fram i midten av august, samtidig som Filmfestivalen i Haugesund går av stabelen. Da vil Ideas2evidence gi et bilde av hvordan bransjens inntekter ser ut, hvilken effekt tilskuddsordningene har hatt og hvordan de kan bedres, samt hvordan næringspotensialet kan utnyttes bedre.

 

Les også: - Kuttene rammer kvalitetsfilm

 

Mange mål

- Det har skjedd en betydelig utvikling på filmfeltet de siste årene. Den digitale utviklingen har medført store endringer i produksjon, distribusjon, visning og salg av film- og TV-innhold, og dette har konsekvenser for finansieringen, sa kulturministeren da hun meldte om at hun hadde satt i gang utredningen tidligere i år.

Når de utreder bransjens økonomi har Ideas2evidence vurdert årene fra 2008 og fram til i dag. I 2008 kom nemlig den forrige stortingsmeldingen om film, «Veiviseren for det norske filmløftet», som markerte en offensiv satsing på norsk film. Her ble det blant annet satt mål om:

* Å produsere gjennomsnittlig 25 langfilmer i året.

* En økonomisk solid bransje.

* At norsk film skulle få en markedsandel på 25 prosent.

* En dobling av eksporten av norsk film og TV-drama.

* At norsk film skulle konkurrere om viktige internasjonale priser.

* At man skulle ha 40 prosent kvinner i nøkkelposisjoner i produksjonen.

 

Sammenligner med Danmark

- Det har vært en betydelig satsing siden 2008, og omleggingen har gitt resultater. Bransjen har oppnådd en høy markedsandel på over 20 prosent, norsk film får mer internasjonal oppmerksomhet og det virker som om det er bred enighet om at kvaliteten er bedre. Men sammenligner vi med land som Sverige og Danmark, så har nok filmbransjen en vei å gå, sier Ryssevik.

Han sammenligner norsk bransje med den danske filmbransjen, som de siste årene har hatt suksess med filmer som «Jakten» og «En kongelig affære».

- Danskene selv hevder at de har et klarere og entydig fokus på kvalitet. Norge og Sverige har derimot hatt flere mål, som kjønnsbalanse og lignende, sier Ryssevik.

Det er likevel økonomien i bransjen som det står dårligst til med, mener Ryssevik. Han sto også bak utredningen som Norsk Produsentforening bestilte tidligere i år, der en av konklusjonene var at det er få som faktisk kontinuerlig produserer filmer i bransjen, selv om omsetningen i TV- og filmbransjen har økt med 55 prosent siden 2008. Nå omsettes det for 2,3 milliarder kroner, men det er få om beinet.

- Den delen av bransjen som gjør det best er på utenlandske hender, uttalte generalsekretær Leif Holst Jensen i Norsk Produsentforening til Dagens Næringsliv tidligere i sommer.

 

Les også: - Likestilling er ikke et mål for oss

 

- Fokus på volum

At økonomien er dårlig, er ikke unikt for norsk filmbransje, mener Ryssevik, men man ikke har klart å gjøre norsk filmbransje solid.

- Det var et eksplisitt mål å styrke bransjen, og det er der man har lykkes minst. Jeg tror en av årsakene er at produksjonen har vært veldig høy, og det har vært stort fokus på volum med målet om 25 langfilmer i året. De siste årene har det vært 29 i snitt, og blant dem er film med lav offentlig finansiering og lave budsjetter, sier han.

- Kulturministeren har tidligere antydet at man kanskje bør produsere færre filmer i året. Har hun rett?

- Kanskje man bør spre produksjonen mer, ja. Mindre fokus på volum kan i hvert fall bedre økonomien, sier Ryssevik.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no