Kultur

Handke inn blant Nobel-teten

Etter den omdiskuterte tildelingen av Ibsen-prisen, har Peter Handke seilt opp blant bookmakernes 
favoritter foran årets nobelpris i litteratur.

Neste uke ventes det at Svenska Akademien kunngjør hvem som får årets nobelpris i litteratur. Internasjonale bookmakere har satt opp sine oddslister, og i år er Peter Handke blant favorittene hos spillselskapet Ladbrokes. Det er tildelingen av årets internasjonale Ibsen Award, verdens største teaterpris, som gjør at Handke har gått fra outsider til favoritt.

- Ibsen-prisen var en av årsakene til at våre analytikere tok med Peter Handke blant årets favoritter, bekrefter talsperson Alex Donohue i Ladbrokes.

- De siste månedene har vi sett stadig flere sette penger på Peter Handke, dermed har vi nå satt ned oddsen fra 33 til 17, forteller Donohue.

Ladbrokes er ett av flere spillselskaper som tilbyr odds på Nobelprisen. Spillselskapenes største favoritt i år er Haruki Murakami, som får 5/1 i odds hos både Unibet og Ladbrokes. Ladbrokes oddsliste over forfattere de tror kan vinne i år, er på 38 navn. Peter Handke kom inn på lista i 2012.

- Det er svært sjelden litteraturprisen går til noen vi ikke har på listene våre, sier Donohue.

En enda større favoritt enn Handke er Jon Fosse (13/1), som tidligere i høst uttalte at Handke burde få Nobelprisen.

Påvirket

- Slike bookmaker-lister må man ta med en klype salt, men Handke er helt klart med i diskusjonen rundt Nobels litteraturpris. Uavhengig av Ibsen-prisen har Peter Handke vært nevnt i Nobel-sammenheng i flere år. Vi omtalte ham som Nobel-aktuell da vi ga ut «Det store fallet» i 2013, poengterer Eirik Bø, daglig leder i Pelikanen Forlag, som i fjor sto for den første oversettelsen av Peter Handke til norsk på 20 år.

- Peter Handke har påvirket flere generasjoner nye forfattere, særlig europeiske. Karl Ove Knausgård, Tore Renberg og Stig Sæterbakken er bare noen av de norske forfatterne som har nevnt Handke som inspirasjonskilde, poengterer Bø. Knausgård selv får oddsen 34/1 av Ladbrokes foran årets nobelpris.

- Helt siden han debuterte på 1960-tallet, har Handke stått for kompromissløshet og estetisk følsomhet. Ibsen-prisen markerer at han er en foregangsmann innen flere sjangere, både litteratur, teater og film. Om folk har lest Handke eller ikke, har mange sett «Himmelen over Berlin», der Handke skrev manus, sier Bø.

Omstridt

Handke er omstridt for sitt engasjement for Serbia under og etter krigene på Balkan. Da Handke kom til Oslo for å motta den internasjonale Ibsen-prisen forrige uke, ble han møtt av flere hundre demonstranter som ropte «fascist» og «folkemord-fornekter».

- Jeg synes det var sjokkerende, kommenterer Eirik Bø.

- Men jeg er i grunnen mindre sjokkert over demonstrantene, enn over den norske litterære offentligheten ellers. Fra forfattere, forleggere og for så vidt journalister, hadde jeg forventet en mer prinsipiell holdning på vegne av Handke som forfatter og på vegne av det frie ord, sier Eirik Bø.

Karl Ove Knausgård er medeier i Pelikanen Forlag, og holdt foredrag om Handkes forfatterskap under Ibsen-konferansen i Skien sist uke. Knausgård har siden skrevet krasse aviskronikker der han har kritisert den norske Helsingfors-komiteen og Norske PEN-klubbens uttalelser i Handke-debatten. Knausgård har også reagert på norske mediers omtale av Handke, og etterlyst større kunnskap om Handkes forfatterskap blant norske debattanter.

Flere på norsk

Sist Peter Handke ble utgitt i norsk oversettelse, var i 1993.

- Hans engasjement for Serbia er en av grunnene. Det har nok gjort det vanskeligere å publisere Handke. Man har kanskje ikke våget, sier Bø.

Nå planlegger Pelikanen å gi ut flere av Handkes bøker på norsk. Særlig omdiskutert er hans to essaybøker fra 1996 med reportasjer fra Serbia: «Eine winterliche Reise zu den Flüssen Donau, Save, Morawa und Drina, oder Gerechtigkeit für Serbien» og «Sommerlicher nachtrag zu einer winterliche Reise». Disse er blant bøkene Pelikanen nå vil vurdere å oversette.

- I utgangspunktet hadde vi ikke planlagt å gi ut Handkes essayistikk. I etterkant av Ibsen-prisen må vi revurdere hva som er aktuelt å gi ut på norsk, av både drama, essayistikk og romaner, sier Eirik Bø.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen