Han vil ha slutt på norske journalisters omtrentlige sitatpraksis

Står det sitat i artikkelen, skal sitatet selvsagt være noe kilden faktisk har sagt, med de ordene. Men her slurves det, sier utvalg.

– Vi mener dagens norske sitatpraksis er for slapp, sier Sven Egil Omdal.

Han er mediekommentator og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad. Dessuten leder av Kildeutvalget som ble oppnevnt av Norsk Presseforbund i mars, i kjølvannet av den såkalte Sofie-saken i VG.

Tirsdag morgen la kildeutvalget fram en rapport som forsøker å beskrive hvordan tilliten mellom medier og kilder faktisk er i Norge i dag, og å komme med forslag til hvordan denne kan bli bedre. Der er norske mediers sitatpraksis ett av punktene.

Dårlig sitatbruk

I dagens Vær Varsom-plakat heter det i punkt 3.7 at «pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist». I praksis slurves det, ifølge Omdal. Kildeutvalget vil at det i Vær varsom-plakaten skal legges til at meningsinnhold bør gjengis i indirekte sitat, altså ikke bak sitatstrek.

– Sitatpraksisen er svært varierende. Vi har sett sitattitler der sitatet ikke fins i teksten, sier han, og forklarer at det i noen tilfeller, for eksempel i Sofie-saken i VG, virker som kilde og journalist blir enige om et sitat i fellesskap i sitatsjekken i etterkant av intervjuet, heller enn at sitatet er noe kilden faktisk sa.

– Alt som er utstyrt som sitat, skal være noe de sa. Sitattitler må gjenfinnes i teksten. Og journalisten spørsmål må ikke framstilles som kildens svar, sier Omdal.

Ulik praksis

Med seg i utvalget har han hatt Anki Gerhardsen, Eva Sannum og Simen Sætre. De har intervjuet flere titalls redaktører og journalister fra ulike redaksjoner i hele landet. Dessuten kommunikasjonsrådgivere, samt erfarne og uerfarne kilder. De har også sammenlignet Norge med andre land, lest mediehusenes interne etikkplakater, og pensumbøker om etikk.

Ett funn overrasket utvalget:

– Presseetikken er individualisert, sier Omdal.

Med det mener han at føringen fra redaktørene ofte er svake. I noen tilfeller fins det egne kjøreregler i tillegg til Vær varsom-plakaten på mediehuset, men disse brukes ikke aktivt. Journalistene etablerer sine egne regler for hvordan man forholder seg til anonyme kilder, til sitatsjekk, til små og store avgjørelser som tas før og etter journalist og kilde snakker sammen.

Erfarne og uerfarne

Kildeutvalget foreslår egentlig ikke voldsomt store endringer Vær varsom-plakaten, som er pressens normer. Det dreier seg mest om presiseringer og tillegg (se egen sak).

Aller mest er Sven Egil Omdal og resten av utvalget opptatt av at pressen faktisk må følge de retningslinjene som allerede foreligger, og at man må snakke sammen i redaksjonene om hva som er gode måter å behandle kilder. Det er viktig for medias tillit, både hos mediebrukerne og kildene, poengterte Omdal flere ganger på pressekonferansen.

«Det er lokalt det viktigste arbeidet må gjøres hvis pressen både skal stå imot de erfarne kildene som ønsker å styre og manipulere journalistikken, og samtidig verne de uerfarne kildene, slik at disse ikke opplever medieomtalen som et overgrep i seg selv», skriver utvalget i rapporten.

E-postintervju

Samtidig er kildeutvalget opptatt av at pressen fremdeles skal være vakthunder.

– De mektige kildene er blitt mektigere, sier Omdal.

For eksempel stiller det seg kritisk til den økende bruken av skriftlige intervjuer, der journalisten ikke får snakke med kilden direkte, men avskrives med et skriftlig svar på e-post.

– Pressen må samle seg om å unngå skriftlige intervjuer. Et minimum må være at det kan stilles oppfølgingsspørsmål, og at kilden ikke får sitatsjekk på disse, sier han.

Gjenreist tillit

Medieprofessor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo tror utvalgets forslag til endringer i Vær varsom-plakaten kan bidra til å gjenreise tilliten til særlig den politiske journalistikken etter VG-krisen i vår. Da sa hun til Dagsavisen at hun trodde Sofie-saken ville få varige virkninger i journalistikken. Hun mente det var tid for å stille spørsmålet: «Har kildene grunn til å føle seg trygge i hendene på en politisk journalist?»

– Det er kun praksis som vil vise hvordan det blir etter utvalgets rapport, sier Skogerbø til Dagsavisen.

– Men disse forslagene til endring er tydelige forsøk på både å endre praksis og å gjøre journalistikken bedre overfor kilder, sier hun.

Anonyme kilder

Skogerbø peker særlig på endringen i Vær varsom-plakatens paragraf 3.1. der utvalget foreslår: «Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt».

– Det tenker jeg er en ansvarliggjøring av både kilder og journalistikk som er viktig. Folk kan lese så mye forskjellig informasjon på ulike steder nå, med mange anonyme kilder. Da er det viktig at de redigerte mediene setter en grensestein og sier: «Slik skal vi ikke ha det her», sier hun.

Skogerbø mener også at utvalgets forslag om mer klargjøring av premisser for et intervju og en understreking av journalistens rett til ikke å utlevere upublisert kildemateriale også er gode prinsipper å ta med videre.

– Særlig endringen i paragraf 3.6 oppfatter jeg som en mer tydelig endring enn dette anonyme kilder, sier hun.

– Stadfesting

Lederen for Stortingets presselosje, Mats Rønning, sier til Dagsavisen at han opplever at kildeutvalgets arbeid generelt er mer en stadfesting av etablert praksis, enn nye regler som vil skape ekstra besvær for politiske journalister.

Stortingets presselosje er en forening for de politiske journalistene som dekker Stortinget og regjeringen.

– At sitater skal gjengis presist har vært praksis i alle de redaksjonene jeg har jobba for. At vi skal ta hensyn til uerfarne kilder er helt i tråd med hvordan vi har jobba og bør jobbe. Det samme med det som sies om bruk av anonyme kilder. Jeg er glad for at det står «bør» og ikke det strengere «skal» i paragrafen om personkarakteristikker og anonyme kilder, sier Rønning.

 

 

 

Her er Kildeutvalgets forslag til endringer i Vær varsom-plakaten, norsk presses etiske normverk:

Punkt 3.1, tillegg i kursiv: Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt.

Punkt 3.3, endringer i kursiv: Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Dette gjelder også opptak av samtaler. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. I kontroversielle saker bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Punkt 3.6, endringer i kursiv: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen utenforstående rett til å få utlevert upublisert materiale.

Punkt 3.7, tillegg i kursiv: Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser i indirekte sitater. Direkte sitater skal gjengis presist.

Punkt 3.8, endringer i kursiv: Kildens rett til sitatsjekk er personlig, og begrenset til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Som hovedregel tilbys ikke sitatsjekk når svar er avgitt skriftlig.

Punkt 3.9, endringer i kursiv: Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor urutinerte kilder og personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Vær aktpågivende ved bruk av sosiale medier som kildegrunnlag. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.