Han vil gjøre norsk film enda større

– Vi er på begynnelsen av en gullalder for norsk film. Mulighetene ligger foran oss. Vi må bare våge å gripe dem.

Dette sier Martin Sundland, produsent og daglig leder for produksjonsselskapet Fantefilm, som har stått bak noen av de største publikumstrefferne i norsk film dette årtusenet. Fra gjennombruddet med skrekkfilmene «Fritt vilt» via katastrofefilmene «Bølgen» og «Skjelvet» til «Snekker Andersen»-suksessene.

I år kommer Fantefilm med «Den største forbrytelsen», neste år kommer «Nordsjøen».

Mens 2019 var et dårlig år for norsk film, med en markedsandel ned på 18-tallet, var det igjen Fantefilm som dro opp besøket: «Snekker Andersen og den vesle bygda som glemte at det var jul» passerte 400.000 besøk, over 150.000 mer enn neste norske film på lista. To år på rad har Fantefilm hatt årets mest sette norske kinofilm.

– De siste fem årene har vi i Fantefilm ikke hatt én film under 400.000 besøk. Vi har et snitt på nærmere 600.000 besøk. Sammenlignet med snittet på andre norske filmer er det skyhøyt, konstaterer Sundland, som har produsent-kreditering på alle Fantefilms filmer.

«Skjelvet» (2018). Foto: Fantefilm

FAKTA: FANTEFILM

* Norsk produksjonsselskap, daglig leder og styreleder Martin Sundland.
* Delt i underselskapene Fantefilm Fiksjon og Fantefilm Produksjon.
Opprettet 1997 med produksjon av reklamefilm. Fantefilms første spillefilmer var skrekkfilmene «Fritt Vilt» (2006), «Fritt Vilt II» (2008) og «Fritt Vilt III» (2010)
* Med «Bølgen» i 2015 lagde Fantefilm Norges første katastrofefilm, som ble sett av over 800.000 på norske kinoer.  * * «Skjelvet» (2018) nådde over 600.000 besøk.
* De to «Snekker Andersen og Julenissen»-filmene fra 2016 og 2019 er sett av nærmere en million tilsammen.
 * Kommende filmer: «Den største forbrytelsen» (2020), «Safe House» (2021), «Nordsjøen» (2021)

Mens andre virker lett resignert over norsk films sjanser i konkurransen med Netflix og superhelter, er Sundland optimist. Med Fantefilm har han bygget en slags «blockbuster»-fabrikk, der alle sentrale funksjoner finnes innomhus, en hel etasje i en ærverdig vestkantbygård.

– Vi har samlet et godt lag som har jobbet sammen over tid. Hele filmens tilblivelse skjer under samme tak. Manusforfatterne sitter her borte. Filmene klippes her inne, sier Sundland og viser rundt.

I det store møterommet henger allerede plakaten for «Nordsjøen», med bilde av en brennende oljeplattform, og slagordet «Den største katastrofen ligger foran oss». Det blir Fantefilms tredje store katastrofefilm.

Les også: Krangel etter katastrofe-støtte

– Plakatene henger på veggen lenge før filmene er ferdige, så vet vi hva vi skal lage, sier Sundland.

I rommet ved siden av sitter manusforfatter Harald Rosenløw Eeg ved en meterhøy veggtavle der det står «NORDSJØEN» med store tusjbokstaver. Tavla er full av post it-lapper, handlingslinjer, karakterskisser og andre ting som vi ikke får lov til å se – Sundland lukker vennlig døren og lar Rosenløw Eeg jobbe videre i fred. Det er ennå lenge til første bilde av «Nordsjøen» blir filmet.

Plakaten til den kommende katastrofefilmen «Nordsjøen». Foto: Fantefilm

«Nordsjøen» har planlagt premiere i 2021. Fantefilm fikk 15 millioner i produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI) etter den såkalte markedsordningen i 2018. To ganger i året deler NFI ut en hovedpott på 15 millioner kroner til filmprosjektet som anses å ha høyest publikumspotensial. Fredag denne uka er det vedtaksmøte i NFI hvor det avgjøres hvilken storfilm som nå kan settes i produksjon. I flere omganger har Fantefilm hatt inne søknad om støtte til spenningsfilmen «Krigsseilerne».

– Nå håper vi å få støtte til en storslått film om de norske krigsseilerne. 30.000 unge norske menn ble ufrivillige deltakere i en krig til havs. Det er en kjempespennende historie, og ny teknologi har åpnet opp for å fortelle historier som ikke var mulig for 10 år siden, sier Sundland.

Sju filmprosjekter er med i konkurransen om de 15 millionene denne gang, de fleste har vært flere runder i NFI-systemet med utviklingsstøtte, avslag og nye søknader om produksjonsstøtte, noe som er vanlig for norske filmer.

Martin Sundland understreker:

– Vi er helt avhengige av støtten fra NFI. Publikumsgrunnlaget i Norge er for lite i seg selv til de store filmene vi vil lage. Da er det en forutsetning å ha grunnfinansiering fra NFI.

– Og det er bra for oss å gå gjennom noen søknadsprosesser med NFI som tvinger oss til å være både grundige og tydelige: Hvem er denne filmen for? Hvem skal se den? Så kan jeg jo iblant bli frustrert over ikke å bli hørt, men alle ønsker jo støtte til sine prosjekter.

Les også: Her er årets norske kinofilmer

NFI deler ut over en halv milliard kroner årlig til norsk film, TV-drama og spill, og er den største enkeltkilden til finansiering for norsk filmbransje. Støtteordningene til NFI er nå under diskusjon, etter at konsulentbyrået Menon ved nyttår la fram en omfattende rapport om styrkene og svakhetene ved støtteordningene. Rapporten foreslår blant annet en dreining av støtteordningene i retning film som distribueres på andre plattformer enn kino. Men Sundland og Fantefilm insisterer på viktigheten av de store kinoopplevelsene, og Sundland mener markedsvurdering-ordningen er helt sentral for å sikre høy publikumsoppslutning om norske filmer.

– I 2018 nådde vi endelig målet om 25 prosents publikumsoppslutning for norsk film. Alle som jobber tett på norsk film vet at 30 prosent er innen rekkevidde. I mine øyne er det ikke noe utopisk mål.

– Men det trengs politisk vilje og en liten endring i dagens støttesystem: Om NFI la på 15 millioner i markedsordningen, får vi en norsk film storfilm til hvert år – en «Max Manus» eller «Bølgen» eller «Kongens nei». Med en slik endring blir 25 prosent norskandel normalen, og 30 prosent realistisk, mener Sundland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Norsk filmbransje beviste i 2018 at folk elsker å se norske filmer på kino. Folk vil kjenne på de store følelsene sammen med mange andre i en kinosal. Det har ikke endret seg på to år. Samtidig må vi som jobber med film ta inn over oss en ny medievirkelighet, og hele tida stille oss spørsmålet: Hvorfor skal folk se denne filmen på kino? Er dette en kinofilm? sier Sundland.

– Hvis en film skal kunne vises i en kinosal for 25 personer, må du ha 400 personer i kinosalen ved siden av, ellers går ikke ligningen opp. Men fortsatt kan NFI invitere til spillefilmkonvent der temaet er «Hva er viktigst, kvalitet eller publikum?». Vi må komme forbi den diskusjonen nå, sier Sundland engasjert.

«Bølgen» (2016). Foto: Fantefilm

– Når Joachim Trier blir tatt ut til Cannes med «Louder Than Bombs» er det bra for norsk film som helhet. På samme vis er det bra for norsk film som helhet at «Bølgen» selger 830.000 billetter. Som bransje er vi nødt til å erkjenne at vi trenger publikum til filmene vi setter opp på kino. Uten publikum kollapser hele norsk filmbransje.

– Publikum vil se norsk film. Det er ikke publikum som svikter norsk film, men jeg tror derimot vi bør erkjenne at norsk film noen ganger svikter publikum, mener produsenten.

NFI-direktør Kjersti Mo tiltrådte i november 2019. Foto: Mimsy Møller

«Katastrofe og krig annethvert år kan bli litt kjedelig». Dette sa nytilsatt direktør for Norsk filminstitutt Kjersti Mo til Dagsavisen da hun tiltrådte i fjor. Og framover har Fantefilm på gang – krig og katastrofe på gang annethvert år. «Den største forbrytelsen» i år, «Nordsjøen» i 2021 – og kanskje «Krigsseilerne» i 2022.

– Kom igjen’a! sukker Martin Sundland til utsagnet fra NFI-direktøren.

– Gå tilbake bare et par år i historien. Høsten 2015 hadde det aldri vært en norsk katastrofefilm på kino. Ingen trodde vi kunne lage det. Men «Bølgen» viste at vi kan lage en ny type filmfortelling, som ble godt likt av et stort publikum. Vi har hatt to katastrofefilmer på norsk kino og publikum elsket begge.

– Så jeg sier: Ja takk, begge deler. La oss lage store filmer. Krigen er en kjempespennende epoke. «Den største forbrytelsen» er ikke en krigsfilm, det er en historie fra krigen, sier Sundland.

«Den største forbrytelsen» - kommer i oktober 2020. Foto: Fantefilm

«Den største forbrytelsen» blir en bredt anlagt norsk holocaust-film med utgangspunkt i Marte Michelets dokumentarbok, og den sanne historien om familien Braude, som var blant de 773 norske jødene som ble sendt til Auschwitz. Filmen er nå under innspilling blant annet i Latvia, og Sundland forteller om stemningen på settet:

– Vi startet opptakene med scenene fra arbeidsleiren Berg utenfor Tønsberg, det nærmeste vi kom en norsk konsentrasjonsleir under krigen. Vi ble alle slått av alvoret da hundrevis av mennesker marsjerte inn i porten foran kamera – dette er ikke fiksjon, dette har skjedd.

– Og når vi kommer til 1. desember 1942 og toget stopper i Auschwitz … Vi har sett det på film før, men med engelske eller tyske stemmer. Nå er det nordmenn som står der, med barna sine, og snakker norsk. Det er veldig alvorlig, og det kjennes viktig, sier Sundland.

– Vi i Fantefilm er her for å lage store, brede filmer for et bredt publikum. Og dette er dessuten en utrolig viktig historie å fortelle. Vi var mange som opprørt over å lese boken til Marte. De norske jødenes skjebne under krigen var og er underkommunisert i norsk offentlighet.

Les også: Marte Michelet er kritisk til samrøre i krigshistorien

Martin Sundland har satt fram kaffe i to krus: Ett med motiv fra den første «Star Wars»-filmen og ett med «Superman»-logoen.

– Jeg så den første Supermann-filmen på kino da jeg var åtte-ti år, forteller Sundland.

– Og det er kjærligheten til sjangerfilmene, de store filmopplevelsene, som er drivkraften. Ikke kommersielle hensyn. Gleden ved å få lage «Bølgen» og «Fritt vilt» – jeg kan ikke forestille meg noe gøyere. Så jobber vi hele tida med å finne ut hvordan vi kan fornye oss. Tror man at det er lett, er man ferdig.

Vil lage film om Alf Prøysens teddybjørn

Etter suksessene med «Snekker Andersen»-filmene skal Fantefilm fortsette med en film til fra Alf Prøysens verden.

– Vi har laget to filmer basert på Alf Prøysens univers. Begge har vist seg å være formidable suksesser opp mot jul. Det varmer å tenke på at vi har gitt mange barn sine første store kinoopplevelser med disse filmene, sier Martin Sundland.

– Nå skal vi gi liv til teddybjørnen fra «Teddybjørnens vise», han som sitter og håper på at han skal bli vunnet av noen som er hyggelig. Det gleder vi oss til. Alf Prøysen har en helt unik plass i nordmenns hjerter.