Kultur

– Han lefler med nazismen

Han bagatelliserer nazismen, avdemoniserer Hitler og ignorerer fakta om Holocaust. Det hevder historiker om Karl Ove Knausgård i ny artikkel.

– Jeg kommer med skarp kritikk, men det er saklig og historiefaglig fundert. Det Karl Ove Knausgård skriver i «Min kamp 6», kan ikke få stå uimotsagt, slik det har gjort til nå.

Dette sier historiker, politiker og rådgiver Sten Reinhardt Helland (67). I det nye nummeret av tidsskriftet Vinduet, som utgis denne uka, kommer Helland med skarp kritikk av Karl Ove Knausgårds omtale av Hitler, nazismen og Holocaust i «Min kamp 6». Dette er den andre av to artikler i Vinduet der Helland går gjennom det 400 sider lange essayet «Navnet og tallet», som utgjør midtdelen av «Min kamp 6». Helland skriver i sin kritikk at Knausgårds essay inneholder «hyppige positive vurderinger av nazismen», og er «uten kjennskap til og interesse for internasjonal faghistorisk og samfunnsvitenskapelig forskning om tilintetgjørelsen av jødene». Han kritiserer både Knausgårds kildebruk og konklusjoner.

Les Karl Ove Knausgårds svar her!

Ta på alvor

De siste to ukene har Karl Ove Knausgård vært på lanseringsturné i USA, der bind 5 av «Min kamp» nettopp er utgitt, og fått gode kritikker. Det er bare i de nordiske landene at alle de seks delene av «Min kamp» er utgitt. Del 6 med det omdiskuterte essayet er nå under oversettelse til tysk og engelsk med tanke på utgivelse neste år.

Helland, som er tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet, utdannet historiker og bl.a. tidligere direktør for Burston-Marsteller, er overrasket over at det Knausgård skrev om andre verdenskrig ble lite diskutert da «Min kamp 6» kom ut i 2011.

– Ingen historikere har gitt inngående vurderinger av hva Knausgård skriver om de store historiske temaene i det 20. århundre. Motforestillingene har vært på journalistisk grunnlag og så vidt sneiet problemstillingene jeg tar opp.

Han mener Knausgård i denne delen av «Min kamp» må vurderes som sakprosaforfatter.

– Jeg mener at det er grunn til å ta en forfatter på alvor når han pretenderer å være historiker. Det er ingen fiksjonsgrep her. Han skriver prosa om Hitler, nazismen og Holocaust, går til historiske kilder, og foregir seg å få fram en sannhet. Dette er ikke en skjønnlitterær forfatters fiksjonsfrihet vi snakker om, sier Helland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lefling med nazismen

– Det Knausgård skriver i denne delen av «Min kamp 6» er slurvete, inkonsistent, og mye er historiefaglig uholdbart. Det er en underliggende lefling med nazismens symbolikk og utopiske ideer som er påfallende, mener Helland. I «Min kamp 6» kritiserer Knausgård også faghistorikeren Ian Kershaws standardverk om Hitler, og skriver at «Hitler var heller ikke en fanatisk-militaristisk teaterdirektør som tvang sin vilje på folk; de strengene han spilte på, var reelle, de følelsene som ble vekket, fantes i alle».

– Knausgård avfeier den mest respekterte autoriteten på Hitler, historikeren Ian Kershaw, og presenterer et forvrengt bilde av Hitler som en slags uskyldig «mannen i gata» før maktovertakelsen i 1933.

– Å nyansere bildet av Hitler kan være bra. Men å skrive om Hitler stiller særlige krav til faglighet og saklighet. Og det er umulig å forholde seg til Hitler og Holocaust uten å ha klare vurderinger av det etiske og moralske grunnlaget for nazismen. Her er Knausgård en helgarderingenes mester: Han uttrykker at han er rystet over Holocaust, men side opp og side ned går han altfor langt i relativisering av nazismen og bagatelliserende forståelser av Hitler.

– Om hvorvidt Hitler og Holocaust var et uttrykk for ondskap skriver Knausgård både ja og nei, men når det kommer til stykket virker han mest opptatt av at dette ikke var ondskap, og at Hitler bare var et menneske, mener Helland.

I boken skriver Knausgård om nazismens framvekst i Tyskland på 30-tallet og nazismens appell, og sammenligner masseopptrinnene i Nazi-Tyskland på 30-tallet med rosetogene i Norge etter 22. juli-terroren.

– Sammenligningen er horribel. Regisserte masseopptrinn med soldater og folkemasser i et diktatur, sidestilles med en spontan sorgmarkering i et åpent demokrati, etter en terroraksjon der en politisk motivert massemorder skriftlig formulerte et verdigrunnlag som matcher Hitlers i «Mein Kampf». Dette er en fullstendig feilaktig sammenligning, som ved enhver nøktern gjennomgang ikke holder mål.

Les også: Knausgårds 'sannhet' om Hitler og nazismens emosjonelle appell - Sten R. Hellands artikkel i Vinduet 4/2015

– Farlig

I den siste delen av det kritiske essayet tar Helland spesielt for seg Knausgårds forståelse av Holocaust.

– Helt uten å forholde seg til sentral samfunns- og humanvitenskapelig forskning rundt Hitler og Holocaust gir han seg til å lage sin helt egen alternative tese, om at Holocaust var noe helt annet enn vi har trodd, at Holocaust var «lite nært og lokalt». Nei, Knausgård: Holocaust skjedde over store deler av det europeiske kontinentet, det var en sentralt koordinert plan for utryddelsen av Europas jøder, drevet fram av toppledelsen i det tyske naziregimet, som et industrielt massedrap, mener Helland. I essayet konkluderer Helland:

«Forsøk på å relativisere og vise toleranse overfor Hitler og nazismen innebærer å vike fra pretensjonen om ‘sannhet’ når historien om det som skjedde skal rekonstrueres – og det er farlig».

– Hvis man gir opp pretensjonene om å søke sannhet, om å søke mest mulig objektiv kunnskap om våre største historiske traumer, er det farlig for grunnlaget for all politisk tenkning, mener Helland, og konstaterer:

– Karl Ove Knausgård er en norsk forfatter som leses i mange land, og av mange unge mennesker. Han kan bli den neste fra Norge som får Nobelprisen i litteratur. Det han skriver, om det blir stående uimotsagt, kan stimulere antidemokratiske, antihumanistiske, rasistiske strømninger. Slik kan han være med på å legitimere farlige ideologiske og politiske strømninger i vår tid.

Knausgård svarer på kritikken: – Helland forstår ikke skjønnlitteratur

«Jeg pleier vanligvis ikke svare på kritikk, og jeg skal heller ikke gjøre det denne gangen, for jeg er glad for at denne boken, Min Kamp 6, fortsatt blir lest, seks år etter at den ble gitt ut, og enda gladere over at noen faktisk tar den alvorlig nok til å skrive to lange artikler om den! Og at Preben Jordal, redaktøren av Vinduet, fortsatt ser ut å være veldig interessert i forfatterskapet mitt.

Det jeg derimot skal gjøre, er å forklare hvorfor boken ble skrevet på den måten den ble, altså hvorfor den har det preget som Helland hisser seg sånn opp over.»

Les hele svaret fra Knausgård her!

Mer fra Dagsavisen