Han har aids, men kaller det kreft

– De som var tett på Roy Cohn i det virkelige liv, kaller ham en drittsekk. Han var visst enda verre i virkeligheten enn i stykket. Utførte skikkelig onde handlinger, som fikk alvorlige konsekvenser for andres liv. Som voldte død, sier Terje Strømdahl til Dagsavisen.

Han spiller Roy Cohn, som er en faktisk historisk person, i det kritikerbejublede «Engler i Amerika» på Nationaltheatret. «Hans ufyselige Roy Cohn er formidlet på en nærmest musikalsk måte. Hans lange, grinebitende replikker, hans arroganse og selvfortrenging gjøres menneskelig og selvsagt. Plutselig kan vi forstå et menneske vi aldri hadde tenkt vi kunne forstå. Hører jeg en Hedda-nominasjon?» skrev Dagsavisens anmelder. Også i andre aviser viste terningene 6 og 5.

Les anmeldelsen av «Engler i Amerika»: Storslått symfonisk teater

Skaphomofil

Handlingen i stykket er lagt til åttitallets New York. Den republikanske advokaten Roy Cohn kjenner og påvirker presidenter og ordførere, dommere og andre beslutningstakere. Han var den erkekonservative kommunistjegeren Joseph McCarthys høyre hånd, og dermed støttespiller for en politikk som forbød homofile jobb i staten.

Dette til tross for at Cohn selv var homofil og kjøpte sex av mannlige prostituerte. I dypeste hemmelighet, ingen måtte vite hans egentlig legning.

– Et stykke uti stykket får Cohn vite at han har fått aids. Slik den virkelige Cohn fikk, og døde av. Men han løser det praktisk, med å erklære at han ikke har aids, men leverkreft! Til sin død nektet han for at han hadde aids. Selv om det gikk rykter. Han ble intervjuet av TV-journalisten Mike Wallace på «60 Minutes», og spurt direkte: Har du aids? Nei, svarte han, rett opp i kamera. Jeg har leverkreft. Han kunne jo aldri innrømt det. Ville ramla så voldsomt av pidestallen, sier Terje Strømdahl.

Les også: – Tarjei er så konfliktsky at han rømmer til verdens verste konflikt

Portveien 2

Strømdahl selv har levd som åpen homofil siden han var midt i trettiåra, og nasjonalkjendis kjent fra daværende monopolist NRKs barne-tv «Portveien 2».

– Jeg tenkte jeg kunne bruke plattformen min som kjent tryne.

– Hvorfor ventet du til etter barne-TV med å stå fram?

– Jeg levde heterofilt til jeg var 30. Jeg trodde jeg var hetero. At alle menn følte en dragning mot andre menn. For meg er det kjemisk. Lukta av menn. Formen. Det har jeg aldri skammet meg over.

– Hadde du fått jobben i «Portveien 2» om du kom ut før det?

– Ja. Det tror jeg. Samtidig vet jeg det betydde mye for mange at jeg sto fram når jeg gjorde.

Aidsepidemi

«Portveien 2» gikk på NRK barne-tv mellom 1985 og 1987. Det er omtrent samtidig som «Engler i Amerika» utspiller seg, parallelt med aidsepidemien blant særlig homofile, både i USA og i Norge.

– Det er ingen hemmelighet at på midten av åttitallet var det mange av mine venner og bekjente som døde av aids. Slik er det ikke lenger. Folk vet mer. Smittes sjeldnere, og så har man medisiner. Man må bare passe seg, beskytte seg.

– Men stigmaet er der ennå?

– Ja. Aids er nok fremdeles mer skambelagt enn mange andre sykdommer. Selv om skammen er svakere. «Jævla homo» brukes fremdeles som skjellsord. Det er vanskelig å takle for en 14-15-åring. Ingen vil være annerledes. Det krever mot. Særlig når det er en del av identiteten din som skiller deg fra de andre, ikke noe du selv kan endre. De som kjenner det i seg selv at de er homofil, lesbisk, ser at det gir hindringer andre ikke opplever. Men det har likevel blitt lettere. Til og med i den lille bygda der jeg har hytte, er det flere unge, åpent homofile, med støtte fra foreldre og resten av bygda. Det går sakte, men framover.

Les også: – Hun påsto at hun ikke visste at det var krig, at hun ikke forsto seg på politikk

Dødsangst

Men egentlig ønsker ikke Terje Strømdahl å redusere «Engler i Amerika» til «et stykke om aids», eller «et stykke om homofili». For det er så mye mer.

– Hovedtemaet er ikke aids, men religion og den jordiske kjærligheten. Det handler om å bli, eller gå. Om svik. Homofile eller andre filer – det er relevant for alle. Jeg ser sykdommen som en redsel for døden, for tapet av glede, lykke, alt livet består i. Døden ligger i oss alle. Etter ti års ekteskap er begjæret borte. Man står igjen med ømheten. Den kan jeg forstå. Men kjærligheten. Den forstår jeg ikke.

Det er dessuten et stykke om makt. Om posisjon.

– Roy Cohns hovedproblem i stykket, slik han ser det, er ikke aidsen, men at advokatforeningen vil ta fra ham løyvet fordi han har lånt penger av en klient. Det er ulovlig. Han bruker en annen skaphomse, Joe, for å prøve å unngå dette. Men forholdet dem imellom er som mellom en far og en sønn. Ikke seksuelt, sier Strømdahl.

Les også: I psykologstolen til Else Kåss Furuseth

Kald krig

Linjene fra 1980-tallets New York til dagens situasjon er flere.

– I 1975 ble Donald Trump saksøkt fordi han ikke ville leie ut boliger til fargede. Han leide inn Roy Cohn som advokat. Og vant. Politikk er en skitten ting, sier Cohn i stykket.

Og de mest populistiske republikanerne, i 1985 representert ved Ronald Reagan, er ved makta, da som nå. Russland, alias Sovjet, er den store fienden.

– Det USA venter på nå, er en krig. Det er slik de tjener penger. Og får opp patriotismen. Jeg frykter en ny kald krig nå som Russland igjen seiler opp som den store fienden. Jeg levde gjennom atomfrykten. Frykter vi skal komme dit igjen. De siste tre-fire årene har jeg kjent på en økende uro for menneskeheten. Hadde jeg hatt barn, hadde jeg hatt panikk, sier Strømdahl.

Les også: På terskelen til fortapelsen

Maraton

Men på tross av den kanskje skumle tida er «Engler i Amerika» er lagt til, er stykket fullt av humor, påpeker Strømdahl.

– Folk ler. Stykket er skrevet med vidd og intelligens. Og så har vi en gruppe av skuespillere, og ikke minst en instruktør som er øm og elskende og sårbar og våger å by på dette overfor andre.

«Engler i Amerika» er todelt – man kan enten se de to delene separat, eller som en heldags opplevelse.

– Vi selger faktisk flere billetter til hele maratonoppsetningen på sju timer enn vi gjør til de to separate delene. Folk har god kondis. De er nok vant til TV-serie-maratoner.