Han fotograferer de guddommelige

I tjue år hadde han sett dem gå forbi. Og undret seg. Så ba Erik Norrud om å få fotografere beboerne ved institusjonen borti gata. Nå henger bildene i verdens viktigste portrettgalleri.

– Prosjektet handler om naboene mine. Like borti gata her ligger Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter, som er en institusjon for mennesker med alvorlige fysiske og kognitive utviklingshemninger, sier Erik Norrud til Dagsavisen.

Han står i studioet sitt på Nordre Åsen, området mellom Torshov og Storo i Oslo, og peker ut vinduet på et teglsteinsbygg få meter unna.

– De tjue åra jeg har hatt studio her, har jeg sett menneskene som bor der gå forbi. De har alltid vekket en nysgjerrighet i meg. Jeg lurer på hvordan de har det, hvilke liv de lever. Samtidig blir jeg litt trist. Jeg ser at de har store utfordringer.

Les også: Nå har filmfolk søkt om å få Tom Cruise tilbake til Norge igjen

Portrettutstilling

Erik Norrud er fotograf. Om navnet lyder kjent, er det nok fordi han i mange år tok bilder for Dagsavisen. Nå er han frilanser. Han tar bilder for bedrifter og ideelle organisasjoner. Dessuten jobber han med egne prosjekter. Som «De guddommelige». Eller «The Divine».

Når Norruds bilder presenteres av National Portrait Gallery i London, som en del av den prestisjetunge utstillingen Taylor Wessing Photographic Portrait Prize, skjer det selvsagt på engelsk.

– Menneskene jeg har fotografert, er del av vår verden. Men også av en annen, på en måte mer «guddommelig» verden som jeg ikke vet så mye om, forklarer han.

Les også: NRKs nye julekalender heter «Stjernestøv» og får terningkast...? (D+)

Guddommelig verden

De fleste beboerne på Nordre Åsen mangler språk.

– Hvordan opplever de virkeligheten? Jeg vet ikke. Mange av de jeg fotograferte er ganske syke. Forfatteren Susan Sontag skriver i «Sykdom som metafor» om at de fleste av oss oppholder oss mest i de friskes verden, og av og til besøker de sykes verden. De to verdenene er ulike og atskilte. Men disse menneskene er i et annet univers, for de har aldri vært i de friskes verden. De er oftest født med utviklingshemmingen sin, eller ble skadet i fødselen. Til gjengjeld har de tilgang på en annen verden, den jeg tenker på som litt guddommelig. Som om disse menneskene besøker oss fra et annet sted, og er her på lånt tid, sier Norrud.

Portrettet «Anders» er ett av de to utvalgte til årets Tyler Wessing-utstilling i London. Foto: Erik Norrud

Stabilitet

I dag fødes det stadig færre mennesker med alvorlige utviklingshemminger som kan oppdages i mors liv.

– «The Divine» er ikke et politisk prosjekt. Men det aktualiseres av debatten rundt bioteknologi og sorteringssamfunn. Det er viktig at vi tar ordentlig vare på alle mennesker som er født. Utfordringen for institusjoner som stiftelsen Nordre Aasen, er at omsorgen konkurranseutsettes. Mens det som er viktigst for beboerne deres, er stabilitet, å bygge bånd over lang tid, sier Norrud.

Les også: Ekkokammer. Fake news. Fake science. Aldri før har det vært viktigere at ekte vitenskapsfolk sier noe utenfor universitetets vegger (D+)

Storformat

Alle bildene i «The Divine» er portretter. Menneskene er fotografert uten rullestoler eller andre hjelpemidler de normalt bruker. Det har bydd på ulike praktiske utfordringer. Ikke minst siden Erik Norrud tidlig bestemte seg for å jobbe med storformatkamera, en gammeldags kameratype med liten dybdeskarphet og null autofokus, som må mates manuelt med ett og ett negativ for hvert bilde man tar.

– Plutselig, i de korte møtene våre, merker jeg at vi får kontakt. Selv om vi ikke kan snakke sammen. Når det skjer, er det nesten magisk. Kameraet fanger ofte noe uplanlagt, uperfekt. Det blir som regel bedre enn når alt går nøyaktig etter planen, sier han.

Les også: I gang med julehandelen? Her er 27 gode tips til mange slags mottakere, enten de trenger trøst eller kunnskap

Få utvalgte

Juryen likte åpenbart det uplanlagte i Norruds fotografier. Taylor Wessing Photographic Portrait Prize er en av de, eller kanskje den, ledende prisen for portrettfotografi i verden. Nåløyet er lite. I år valgte juryen ut 55 portretter blant de 5531 innsendte bidragene. Kun 37 av de 2169 fotografene som sendte inn bilder, kom med. Blant dem: portrettene av Anders og Hans fra Nordre Aasen i Oslo, Norge.

– Foreldrene til flere av barna jeg har fotografert sier at det er rørende med den gode responsen. De har ikke vært vant til å se denne typen bilder av sine barn. Det er fint at barna deres synes. Og moren til Hans, gutten på ett av bildene, synes det er veldig stas at sønnen hennes fikk «reise» helt til London.

Moren til Hans (t.h) synes det er stas at sønnen hennes nå får «reise» til London. I hvert fall som portrett. Portrettet av Hans, og fotografiet av Anders (t.v.), er begge del av fotograf Erik Norruds serie «The Divine».

Portrettet av Hans heter ganske enkelt  «Hans». Foto: Erik Norrud

Virtuelt år

Utstillingen ved National Portrait Gallery på Trafalgar Square i London blir vanligvis besøkt av 50.000. I koronaåret 2020 er utstillingen virtuell. Men den er fremdeles kuratert og forseggjort. På portrettgalleriets nettsider geleides man inn i en dataversjon av deres lokaler, med fotografiene «hengt opp» på veggene. Utstillingen kan beskues gratis på skjermer verden over.

– Selvsagt er det litt dumt å bli valgt ut akkurat i 2020, og gå glipp av den legendariske åpningsfesten. Samtidig er fotografiene tilgjengelige for enda flere i år enn de 50.000 som vanligvis besøker galleriet et pandemifritt normalår, sier Norrud.

Søkte mentor

Det er imidlertid ikke tilfeldig at bildene hans nå vises i akkurat London.

– Jeg har holdt på lenge som fotograf. Begynte som 18-åring, er 51 år nå. For fire-fem år siden bestemte jeg meg for å prøve å få til noe i London. Tidligere har jeg alltid sagt at jeg er en fotograf for papir, for trykte medier. Etter hvert har jeg fått mer lyst til at ting skal henge på veggen. På en workshop her i Oslo for noen år siden var Cheryl Newman, som bor i London, en av lærerne. Det var utrolig inspirerende. Etter det søkte jeg på fagforeningens etterutdanningsmidler for å dekke at Cheryl kunne bli min mentor.

Les også: En gratis adventskalender? For voksne? Værsågod!

Døråpner

Han fikk stipendet.

– Cheryl og jeg samarbeider utrolig bra. I Londons fotoverden er hun enormt anerkjent. Det åpner dører. Men det aller viktigste har vært å ha noen å drøfte prosjekter med, å få tilbakemeldinger og en dytt videre fra. Jobben som fotograf kan være ensom. Cheryl har hjulpet meg å innse at disse prosjektene jeg gjør for egen del, faktisk er viktige for meg, sier Erik Norrud.

Belter i psykiatrien

Hans første utstilling i London fant sted i november 2019. Den het «The Confined», som kan oversettes med «De innestengte». Bildeserien viser tvang og beltelegging i psykiatrien.

Les også: Unge Inspector Morse viser Morse før han ble så sur. Folk elsker det

Før det hadde Norruds portfolio vunnet tredjeplass på Photomeet, en messe der fotografer viser fram bildene sine for bransjeledende kuratorer, utgivere og redaktører. Norruds fotografi ble også nominert til en World Press Photo Global Talent Award, nok en høythengende anerkjennelse.

– Planen videre er å få til mer i London, siden det er der jeg har nettverk og kontakter. Jeg forsker videre på utenforskap, og på hva det vil si å være menneske. «The Human Condition», sier de på engelsk. For meg, som starta karrieren med å stå på mørkerommet mens hele bygget rista av at avispressa rulla i gang i naborommet, er det dessuten noe eget ved å skape et fysisk produkt. Det fins digitale kopier, men kun ett originalbilde, manuelt framstilt i mørkerom. Der det hele starta, sier Erik Norrud.