Kultur

Han er ny i framtida

I dag skal David Mitchell ut i Nordmarka og gi fra seg en bok ingen skal få lese før om 100 år. – Mitt lille bidrag til å sikre en framtid, sier den kjente forfatteren.

Bilde 1 av 2

LILLEHAMMER (Dagsavisen): Han er andre forfatter ut i Framtidsbiblioteket, kunstprosjektet som ble innviet i fjor av Margaret Atwood, til medieomtale verden over.

I Nordmarka er det plantet en skog på 1.000 trær, som skal brukes til papir om 100 år. Da skal tekstene donert til Framtidsbiblioteket trykkes i bok. Inntil da, i 2114, er det ingen som får lese dem. Tekstene vil bli oppbevart i et eget rom i det nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika. I dag drar Mitchell opp til Framtidsbibliotekskogen i Nordmarka for en seremoniell overrekkelse av teksten sin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klassisk spøkelseshistorie

– En rar og vakker idé som jeg selvsagt ville bli med på. Er det godt nok for Margaret Atwood, er det godt nok for meg, stråler David Mitchell. Den britiske forfatteren har vært på Lillehammer Litteraturfestival denne uka, der han holdt festivalens hovedforedrag torsdag – om spøkelser. Hans siste bok «Slade House» (2015) er en klassisk spøkelseshistorie med et hjemsøkt hus, og Mitchell skriver ofte opp mot science fiction- og fantasi-sjangerne. Han er mest kjent for bestselgerromanen «Cloud Atlas» /«Skyatlas» (2004/2005). Den ble filmatisert i 2012, et tre timer langt science fiction-eventyr med Tom Hanks og Halle Berry i hovedrollene, regissert av søsknene Wachowski (Matrix) med Tom Tykwer. Den ble både slaktet og hyllet, og floppet økonomisk, men har sine ivrige tilhengere.

Les også: Framtidas forfatter i Nordmarka

Tidssoner

– Jeg likte filmen, smiler Mitchell.

– Og jeg merker at når jeg nå tenker på skikkelsene fra boken min, er det ansiktene fra filmen jeg ser på netthinnen. Filmen har erstattet boka i hodet mitt.

Det er stiftelsen bak Framtidsbiblioteket som hvert år velger ut en ny forfatter til prosjektet.

– David Mitchell er en av vår tids helt eksepsjonelle forfattere. Det han skriver passer til prosjektet Framtidsbiblioteket, som jo også handler om tidsbegrepet. I Mitchells bøker eksisterer fortida, nåtida og framtida ved siden av hverandre, i et mangfold av tidssoner og virkeligheter, sier Katie Paterson, kunstneren bak Framtidsbibliotek-prosjektet, som gjøres i samarbeid med Deichmanske bibliotek i Oslo.

Les også: Framtida er i gang

Kortroman

– Jeg får ikke lov til å fortelle hva jeg har skrevet. Men det er en kortroman på 40.000 tegn. Det er som å legge historien min i et kryogenisk kammer, hvor den ligger nedfryst i dvale til den vekkes til live om 100 år, sier Mitchell.

– Hva folk vil synes om denne fortellingen om 100 år har jeg ingen anelse om, og jeg liker at det ikke er mulig å gjette. Det er umulig å se for seg hvordan framtidige begivenheter vil påvirke mottakelsen av denne historien. Tenk deg en person som levde i 1916 skulle prøve å forestille seg hvordan vi lever i 2016. Så mye har skjedd på disse 100 årene som ville vært umulig å gjette seg til – endringer i internasjonal politikk, teknologi, livsstil. Tenk på hvor forskjellig livene våre er i 2016 sammenlignet med 1916.

I Mitchells forrige roman, «Bone Clocks», strekker handlingen seg helt fram til 2043, hvor verden er i en langt fremskredet global klimakrise. Tror Mitchell at det vil finnes en verden der noen kan lese fortellingen hans i 2114?

– Det er mange, mange mulige framtider der det så absolutt vil være tilfelle. Og noen mulige framtider der det ikke er det. Men ved å skrive denne historien håper jeg å kunne gi mitt lille bidrag til at det eksisterer en framtid – for bøker, lesere, trær, natur, Norge! Dette er basert på en idealistisk tanke om at fundamentalistene, despotene og folkeforførerne ikke vil vinne.

Mer fra Dagsavisen