Hamlet: Politikk og det tredje kjønn

MOLDE (Dagsavisen): - Hvordan går en mann? Hvordan sitter en mann? Hadde jeg begynt å tenke sånn, hadde det bare blitt påtatt, sier Valborg Frøysnes (37).

Det er hun som spiller hovedrollen når Teatret Vårt i Molde nå gjør en eksperimentell, larmende, utfordrende oppsetning av «Hamlet». At det er en kvinne som spiller den danske prinsen, er bare ett av mange uventede grep i forestillingen. Ved en historisk tilfeldighet har Det Norske Teatret samtidig gått ut med planene for sin oppsetning av «Hamlet», med Maria Blokhus i hovedrollen og Frank Kjosås som den skjønne Ofelia. Dermed blir det to kvinnelige Hamlet på norske teaterscener i Shakespeares jubileumsår.

- Det blir spennende å se hva Det Norske Teatret får ut av det. Jeg er for å prøve nye grep, sier Frøysnes.

Les også: Da Hamlet møtte henne

Hamletmaskinen

«Hamlet» på Teatret Vårt er iscenesatt av den tyske regissøren Uwe Cramer, og inneholder utdrag av «Hamletmaskinen», en innflytelsesrik eksperimentell tekst av den opprinnelig østtyske dramatikeren Heiner Müller. Midt i forestillingen slår Hamlet og Ophelia over i erotisk rollelek, der de bytter klær og kjønnsroller, og hvor prins Hamlet til slutt utbryter, i en replikk fra «Hamletmaskinen»: «Jeg vil være kvinne».

- For vår del var dette ikke tenkt som noe feministisk statement, heller ikke sånn «nå skal vi snakke de transkjønnedes sak», understreker Valborg Frøysnes.

- Jeg fikk aldri beskjed om at «nå skal du spille en mann», og sånn har jeg heller ikke tenkt. Under prøvene har regissøren og de andre skuespillerne ikke helt visst hvordan de skulle omtale meg - «kan du følge etter han ... eh, hun ... nei, det.» Jeg liker best når de omtaler meg som det, smiler Valborg Frøysnes.

- Dette gjør noe med hvordan skikkelsen Hamlet oppfattes: Det understreker at det er noe som ikke stemmer her, noe som ikke er helt på plass, noe som er skeivt inni ham, eller hun, eller det. Kjernen i stykket er jo at Hamlet ikke finner seg til rette i seg selv, han prøver å forkaste systemet han er en del av, sier Valborg Frøysnes.

- Det pågår en kamp i ham, mellom det feminine og det maskuline. I gamle malerier av Hamlet kan man se ham skildret i feminine positurer. På mange måter er Hamlet en mykere versjon av andre Shakespeare-karakterer, som Richard III. Hamlet har flere sider som kan oppfattes feminine: Han mangler handlekraft, han grubler, han er passiv. Og så kan man spørre: Er det nødvendigvis feminint? At han er slik, bør iallfall ikke være begrunnelsen for å caste en kvinne som Hamlet. Spørsmålene, tankene, konfliktene til Hamlet gjelder både kvinner og menn, sier Valborg Frøysnes.

Les også: På nynorsk på ny

20.000 dør

Valborg Frøysnes er fast ansatt i Teatret Vårts ensemble. Parallelt med «Hamlet» i vinter jobber hun med prøver på Teatret Vårts kommende oppsetning av «Lille Eyolf» - i regi av Peer Perez Øyan, som også skal sette opp «Hamlet» på Det Norske Teatret. Frøysnes har aldri før spilt Shakespeare, og aldri før hatt spesielle drømmer om Hamlet-rollen.

- Jeg føler ikke at jeg har vekten av teaterhistorien på mine skuldre. Jeg hadde ikke noe spesielt sterkt forhold til «Hamlet» fra før, jeg har sett filmen med Kenneth Branagh som går rundt og er platinablond dansk prins, og et par oppsetninger, men ikke så mye mer. Da jeg gikk dypere inn i Shakespeares tekst, ble jeg overrasket over hvor moderne stykket er. Særlig monologen fra Hamlet som er i ferd med å gå til krig, sier Frøysnes, og siterer fra teksten om Hamlets kvaler som hærfører, når «døden truer 20.000 mann (..) til kamp for denne jordlapp, hvor de knapt får armslag til sin dyst, og hvor det ikke er muld og gravplass nok til dem som faller!».

- 20.000 menn vil dø - han vet det, og han går til krig likevel. For hva? Vi ser det samme skje rundt oss hele tida - Irak, Afghanistan, Syria: Man vet at 100.000 vil dø for en jordlapp, og hva sitter man igjen med, hva er resultatet? Denne monologen grep meg sterkt. Men den blir ofte kuttet i Hamlet-oppsetninger, forteller Frøysnes.

Desperat dilemma

- Jeg ble også overrasket over hvor politisk stykket er. Jeg trodde Hamlet var en bortskjemt, liten lubben prins som gikk rundt og surret med sine egne tanker. Men det er mye større: Når det kommer til «å være eller ikke være» handler det ikke nødvendigvis om «skal jeg leve eller skal jeg dø», men: Skal jeg handle, eller la være? Skal man godta all jævelskapen rundt en, eller gjøre noe? Det er et dilemma i det å være systemkritisk innenfor et system man selv er en del av. Hamlet blir desperat av systemet, men klarer ikke bryte ut. Systemkritikk i dag blir selv en del av systemet. I dag sitter vi trygt og ser på at tusenvis dør i båter som synker på vei til Lampedusa. Vi vet det, men gjør vi noe med det? Vi er en del av systemet som lar dette skje.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no