Kultur

Hamlet i bredformat

I kveld kan Oslo-publikum se en fabelaktig Benedict Cumberbatch som Hamlet – på kino.

TEATER

«Hamlet»

Av William Shakespeare

Regi: Lyndsey Turner

Med: Benedict Cumberbatch, m.fl.

Barbican, London

LONDON (Dagsavisen): London-scenens heteste billett i 2015 er «Hamlet» på Barbican, takket være Benedict Cumberbatch i tittelrollen som den danske prinsen i William Shakespeares galskapsinnstuderte drama om sjalusi, svik og broderdrap. I kveld overføres det over tre timer lange stykket live til kinoer verden over, blant annet i Oslo, og er overføringen noe i nærheten av hvordan stykket oppleves i selve salen, så har publikum en stor, krevende, men også litt kjedelig begivenhet i vente.

Regissør Lyndsey Turner vet å utnytte Cumberbatchs lekne sceneintensitet som ble finslipt – som Tesman i «Hedda Gabler» og som «Frankenstein» – lenge før han ble en filmstjerne. Mens han i roller som «Sherlock» og «The Imitation Game» har dyrket intensiteten og annerledesheten, har han en mye mer leken og energisk tilnærming til scenen. I den ikoniske Hamlet-rollen har han også dybden, og dirigerer det store ensemblet ned til minste detalj. Ett eksempel er en av stykkets flotteste scener, når han ved et langbord spiller på forestillingen om bibelens Det siste måltidet. Eller når på uutgrunnelig vis turnerer stykkets store replikker, som «To be or not to be», et høydepunkt slik det skal være ved siden av de definerende scenene med Ophelia (Sian Brooke) og moren Gertrude (Anastasia Hille).

Hamlets evige aktualitet illustreres allerede ved begynnelsen, en Hamlet sittende i et etterkrigstidens gutterom, lyttende til Nat King Coles «Nature Boy», idet Horatio gjør sin inntreden med de nye ideene og scenen åpner seg i bredformat. Turner bygger oppsetningen rundt et gammelt herresete med en scenografi (Es Devlin) som har gjenskinn av en annen Turner, maleren, når det gjelder farger, utforming og de store tablåene som kvernes utover i tunge, gotiske salkonstruksjoner. Her spiller Turner på de store temaene gjennom et finmasket nett av politiske referanser og diskusjoner som speiler også dagens verdenssamfunn, og med Horatios kontante inntreden utvides også «Hamlet» i retning det norske plottet som ofte skrelles vekk fra forestillingen. Det kompliserte oversiktsbildet kommer ikke helt til sin rett før første akt slutter med en utlufting og en ruinering som ville vært høydepunktet i en hvilken som helst actionfilm.

I et intens spill er Lydsey Turners «Hamlet» på sitt mest vellykkede når stykket dras i retning av vår egen tid. Advarslene er utvetydige etter hvert som både gamlekongen, hans banemann Claudius (Ciaran Hinds) og andre skrømt viser seg: Gjenta ikke fortidens synder. Den hevngale og på andre vis også ødelagte og tilsidesatte Hamlets endelige oppgjør ved det sønderknuste danske hoffet er en gripende og storslått øvelse over de mest fantasiløse virkemidlene ved det klassiske teatret. Og det er nettopp det åpenbare ønsket om å skape en pustfrarøvende forestilling som gjør at selve skikkelsen og historien glipper på veien. Det er Cumberbatch som limer det hele sammen. Og hvem vet om ikke omgivelsene kommer mer til sin rett under kameraenes naturlige avgrensing?

Vises på Gimle kino i kveld, spilles på Barbican i London ut oktober

Mer fra Dagsavisen