Kultur

Haien kommer til et teater nær deg

Håkjerringa sitter i en lenestol på havets bunn, drikker sprit og krangler med sportsfiskeren på TV-skjermen. Boksuksessen «Havboka» er blitt teater.

Bilde 1 av 2

– «Havboka» er en kjærlighetserklæring til havet, forkledd som fiskefortelling, sier Ole Anders Tandberg til Dagsavisen.

Han er teaterregissør med flere «umulige» teateradapsjoner på CV-en, inkludert såpass ulike prosjekter som teaterversjonen av Karl Ove Knausgårds «Min kamp» og forestillingen «En vanlig dag i helvete», basert på Tor Ulvens poesi. Nå har han gitt seg i kast med Morten A. Strøksnes’ kritiker- og leserbejublede bestselgende sakprosabok fra 2015, «Havboka».

Les også: Her er teatervåren (for deg som er abonnent)

Lever 500 år

Strøksnes’ lange originaltittel – «Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider» – oppsummerer den ytre handlingen i den boka greit. I boka drar Morten og vennen Hugo på havet gjennom et år for å fange ei håkjerring.

Håkjerringer er fascinerende vesener. De kan bli over sju meter lange og veie over ett tonn. De kan gå dypt, helt ned til 1.200 meter, og ifølge marinbiologene kan de halvblinde vesenene med den ekstremt fininnstilte luktesansen leve i rundt 500 år. Om de da altså ikke blir fisket opp av et menneske.

– Haien har funnes på jorda i 400 millioner år. Mennesket er datert 30.000 år tilbake. Det sier litt om haiens overlevelsesevne. Lenge før mennesket krøp opp på land fantes det haier som lignet dagens. Bare at de var mye større. Gigantiske. En jumbojet av kjøtt! sier regissør Tandberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vet mer om Mars

Mens Morten og Hugo sitter der og venter, reflekterer fortelleren i «Havboka», altså Morten, over havet og livet i det. Han tenker på myter og historier fra havet, og på vitenskapelige fakta.

– Vi vet mer om verdensrommet enn vi gjør om havet. Flere mennesker har besøkt verdensrommet enn de dypeste havgropene. Vi vet mer om overflaten på Mars enn vi gjør om noe som ligger oss mye nærmere i avstand, altså havdypet. Det er egentlig helt utrolig, sier Tandberg.

Les også: Jon Michelets sjøepos blir tidenes dyreste NRK-serie

Hjemme hos haien

I sceneversjonen hans er de to kompisene Morten og Hugo blitt én, nemlig Fiskeren, mens Håkjerringa har hovedrollen. Begge spilt av Jan Sælid – Fiskeren opptrer på TV-skjermen, Håkjerringa ser på, mens scenen altså er satt i Håkjerringas hjem.

– Vi har gjort Håkjerringa til en slags gammel sjøulk, en skipskaptein. Han har menneskeskikkelse. Sitter i en stol, har et TV-apparat, det er litt småabsurd, det hele, forklarer Sælid.

Fiskeren framstår ifølge regissør Tandberg som en slags Richard Attenborough eller Sverre M. Fjeldstad, en ivrig formidler av livet i havet.

– Han forteller om Håkjerringa, og at den skal fiskes. Håkjerringa ser dette, og blir selvsagt veldig provosert. Han korrigerer det han ser på TV. Formidler fiskens synsvinkel, det mennesket ikke kan se, sier Tandberg.

Anmeldelse: «Oslo»: Fortettet politisk teater (for deg som er abonnent)

Havet hovedperson

For egentlig er det Havet selv som er hovedpersonen i «Havboka». Ikke mennesket eller én spesiell hai.

– Morten A. Strøksnes reflekterer over alle aspekter ved havet. Ikke minst tenker han på endringene. Havet blir surere, isen smelter, strømmene endrer seg. Parallelt driver vi med rovfiske og oljeindustri, lakseoppdrett og giftdumping. Og så videre. Endringen skjer raskere og raskere. Vi er i ferd med å ødelegge livet i havet, og dermed også livet vårt, siden plankton i havet står for halvparten av oksygenet vi puster inn. «Havboka» er en kjærlighetserklæring til havet som livgivende kilde, og en brannfakkel som viser den akselererende utviklingen mot en masseutryddelse, sier Tandberg.

Ord blir kjøtt

Det er et stort problem som trenger en politisk løsning. Men Ole Anders Tandberg nøler med å kalle «Havboka» for politisk teater.

– Å lage politisk teater er å tro at teateret skal forandre noe i samfunnet. Det er fantastisk om man får til å tro på det. Men selv tror jeg kanskje ikke at det politiske er teaterets sterkeste arena. Jeg er nok mer interessert i den poetiske siden av teateret. Min lyst til å gjøre teater av «Havboka» springer dypest sett ut av Morten A. Strøksnes' språk. Han skriver et språk som på mange måter lengter etter å bli kjøtt, etter å sies fra en scene. Det er imponerende, hvordan han har formulert seg slik at det oppstår et dramatisk behov, sier Tandberg.

Mirakelet

Poesien finner han i det lille i det store.

– Morten beskriver hvordan han blir som en dråpe i havet. At han blir helt borte, men samtidig del av noe veldig stort. Det som gjør «Havboka» så fascinerende, tror jeg, er dypest sett at den åpner for at leseren får se seg selv i kosmisk perspektiv. Vi kan ikke tenke på det hele tida. Da blir vi gale. Men i kosmisk sammenheng er det mirakuløst at vi fins. Vi leter etter liv, det vil si vann, på andre planeter. Men de er enten for langt unna, så vannet blir is, eller for nær, så alt blir ørken. Kun på jorda er det akkurat perfekt avstand. Kun her er det vann. Og liv.

Haifrykt

Likevel frykter vi havet. Også Håkjerringa selv, i hvert fall i skuespiller Jan Sælids skikkelse.

– Jeg har havskrekk. Tør ikke svømme mer enn ti meter utover før jeg begynner å bli ganske redd, sier han.

– Mennesket dreper tre haier i sekundet. Til sammen fins det kanskje like mange haier i verden som mennesker. Men haien dreper kanskje tre-fire mennesker i halvåret, eller kvartalet. Den burde frykte oss, ikke omvendt, sier regissør Ole Anders Tandberg.

Ensomheten

– Men Morten skriver at han tror den store frykten vår for hai handler enda mer om en overgripende skrekk for selve havet. Dypet er så dypt, og om man blir borte i havet blir man så definitivt borte, man oppslukes av noe mye, mye større enn om man blir borte på jorda. Igjen dette med ensomheten. Ute på havet blir vi minnet om at det ikke fins noen større mening, vi er bare en dråpe i havet. En ensom mann på en scene i et kulturhus et sted i Norge er i seg selv et bilde på denne ensomheten. Kanskje er det mitt beskjedne bidrag med dette stykket. Å gi folk muligheten til å være i et poetisk rom i en time og et kvarter – kanskje er det stort nok i seg selv.

Utdrag fra Riksteatrets spilleplan for «Havboka»

* Lørdag 26.1, mandag 28.1: prøveforestillinger, Oslo

* Tirsdag 29.1: premiere, Oslo

* Onsdag 6. mars: Jessheim

* Torsdag 7. mars: Drammen

* Søndag 10. mars: Fredrikstad

* Mandag 11. mars: Nøtterøy

* Torsdag 4. april: Sandnes

Mer fra Dagsavisen