De skapte en hovedperson som drømmer om apokalypsen. Så kom pandemien

– Når jeg endelig spillefilmdebuterer etter 11 år, er det litt traurig å sitte her i Oslo mens filmen vises på festival i Rotterdam og Göteborg, sier regissør Itonje Søimer Guttormsen.

Tirsdag kveld har hennes spillefilm «Gritt» internasjonal premiere på filmfestivalen i Rotterdam. Onsdag vises den filmfestivalen i Göteborg. Begge steder er den med i hovedkonkurransen.

– Det betyr vanvittig mye å være tatt ut til disse festivalene. Det gjør en ydmyk og motivert for å fortsette. Det er to vidt forskjellige festivaler: I Göteborg får man være med i det gode nordiske selskap, Rotterdam har fokus på kunstnerisk utforskende film som bryter med formater. Og det å leke med rammene for mediet er et hovedprosjekt for meg som filmskaper, sier Guttormsen.

Filmen er i stor grad et samarbeid mellom regissør Guttormsen og skuespiller Birgitte Larsen, i hovedrollen som den frustrerte scenekunstneren Gritt. Nå sitter de sammen i Oslo og gjør intervjuer på Zoom.

– Det er et stort tap å ikke være fysisk til stede på festivalene. Vi har fått veldig mye respons på filmen. Men det føles nesten fiktivt når alt bare skjer på en skjerm, sier hovedrolleinnehaver Birgitte Larsen.

[ Filmanmeldelse «Gritt»: «En hovedrolle helt utenom det vanlige» ]

Filmens Gritt heter egentlig Gry-Jeanette, men har skiftet navn under noen omflakkende år blant eksperimentelle teatergrupper i Danmark, Tyskland og USA. Tilbake i Oslo søker hun Kulturrådet om midler til en banebrytende performance, men møter mye motgang, og ender med å gå til radikale skritt... Gritt oppleves kjapt som en reell person, med en gang man har sett filmen, og iallfall når man har jobbet med den over flere år.

Itonje: – Vi snakker veldig mye om Gritt. Hun er blitt en tredje skikkelse, utenfor oss to.

Filmen var ferdig innspilt før koronakrisen, men etter snart et år med pandemi oppleves filmen uventet aktuell.

«Det er noe i luften som minner om oppvåkning, forandring, Armageddon», sier Gritt tidlig i filmen. Regissøren karakteriserer henne som en «apokalypseromantiker».

Itonje: – Vi har jobbet med denne filmen i fem-seks år. Den handler om en isolert tilværelse, et menneske som isolerer seg. Det kan vel føles mer gjenkjennelig nå. Kanskje kan filmen gi trøst og kraft i denne isolerte tilværelsen.

Birgitte: – Det apokalyptiske elementet i filmen virker mer reelt nå. Mange flere føler på dette. Sånn sett var det ikke så verst timing.

Itonje: – Veldig mange som har sett filmen sier at de kjenner seg igjen i Gritt. Hun er en slags indre frustrasjon, en lengsel man bærer på. At man tror på noe, vil forandre verden, det kan være et ensomt kall. Men kanskje tida vi er inne i har gjort det litt lettere

Hun kom fra Sarons Dal

Itonje Søimer Guttormsen gikk ut fra filmskolen på Lillehammer i 2008, der hun innledet samarbeidet med Birgitte Larsen. Sammen har de utarbeidet Gritt-skikkelsen, som først dukket opp i den Amanda-nominerte kortfilmen «Retrett» i 2015.

Gritt har sin egen Facebookprofil der det blant annet er oppført at hun gikk på både Forsøksgym, Ski videregående og Romerike folkehøgskole, nå er «performing artist for self employed», og vennelista inkluderer folk som spiller seg selv i filmen.

Regissøren og skuespilleren forklarer de har laget en omfattende bakgrunnshistorie for Gritt, blant annet at hun har vokst opp i en kristenkarismatisk familie i Sarons Dal med seks halvsøsken, og har brutt med familie og fortid.

Itonje: – Hun har en lengsel i seg, hun søker noe som er gått tapt, hun må finne sin egen ledestjerne for å navigere i tilværelsen. Hun har snudd ryggen til Norge og dratt til utlandet, hun har ikke bygget noe nettverk i kulturlivet her, så kommer hun tilbake til Norge med et prosjekt som kritiserer den norske tilstanden. Hun gjør det ikke lett for seg selv.

Birgitte: – Hun har også en personlighet som gjør at hun blir isolert. Hun har ikke et snev av jovialitet. Og det trenger man i Norge. Er du ikke villig til å være jovvial, blir du fort gående for deg selv.

Kjente personer spiller seg selv

Filmen har et dokumentarisk preg, og Gritt beveger seg i virkelige miljøer med kjente personer som spiller seg selv – Marte Wexelsen Goksøyr har en av hovedrollene, Sigrid Bonde Tusvik, Lars Vaular og Ingrid Bolsø Berdal er blant dem som har småopptredener.

Itonje: – Filmen har satiriske elementer, med noen stikk til kulturlivet, men den er ikke dømmende, det er ingen onde eller gode i filmen. Det som skjer med Gritt når hun møter den norske kulturoffentligheten, sier noe både om henne og om norsk kulturliv.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Birgitte: – Satire og humor er viktig for oss. Samtidig er vi veldig opptatt å ikke gjøre narr av Gritt. Det har Itonje jobbet mye med i klippingen av filmen. Vi har prøvd flere versjoner av scener, og justert der vi har ledd for mye av henne, og for lite med henne. Vi vil jo at Gritt skal være en du kan føle med og heie på, slik man vil gjøre med en venn, ikke bare en der ute som du kan le av.

Fikk ros i Variety

Kritikerrosen har strømmet på, i Dagsavisen fikk filmen karakter fem av seks, og ble kalt «en uslepen diamant av en film». Filmnettstedet Montages kalte den «et betydelig verk i norsk filmhistorie» etter premieren på filmfestivalen i Tromsø, og under Rotterdam-festivalen har den fått rosende anmeldelse i det verdensledende bransjebladet Variety.

Fra «Gritt». Foto: Mer Film

Itonje: – Folk ser filmen veldig forskjellig. Variety skrev at den deler publikum i to. Det har vi også opplevd. Noen blir forstyrret, redd og provosert. «Hvorfor kan hun ikke bare ta seg sammen og få seg en jobb», liksom? Ditt pretensiøse, irrasjonelle kvinnemenneske. Mens andre ser henne som en frigjørende figur, som følger sitt egen stemme.

Birgitte: – Jeg ser henne ikke som selvopptatt. Hun er opptatt av sitt prosjekt, ikke av seg selv.

Itonje: – Ja, og det er litt uvanlig i Norge. Man kan bli uglesett om man blir for opptatt av et kunstnerisk prosjekt.

Birgitte: – Iallfall når ikke du har et skråblikk på det du driver med, men tar det 100 prosent på alvor. Det er ikke helt lov.

Premieren blir påskeoppstandelse

Etter mye usikkerhet i kinomarkedet, og fortsatt koronastengte kinoer i Oslo, er den norske kinopremieren på Gritt satt til 26. mars.

Itonje: – Nå har vi lagt premieren til påsken. Vi er glad i påsken. Det er oppstandelsestid. Selv om det skulle komme nye nedstengninger, vil det være gliper der «Gritt» kan dukke opp. Så håper vi filmen kan få et langt liv på kino, vi vil gjerne reise rundt med den.

Birgitte: – Jeg har ikke engang tenkt tanken på at den ikke skal komme på kino.

Les også: Mannfolk. Hva skal man med dem? Bokanmeldelse: Daniela Krien «Kjærlighet i nødsfall» (+)

Itonje: – Film er best på kino, særlig denne, selv om den er smal er den massiv, den er lang og handlingsmettet, lydbildet er stort. Det er ikke en film å se på mobilen. Så at den kommer på kino, det får vi tro og håpe på

Gritt er de ikke blitt kvitt

De to forteller at de ikke er ferdig med Gritt etter «Gritt».

Itonje: – Jeg er veldig nysgjerrig på hvor hun er nå. Det er deilig å ha henne litt på avstand, slik at man kan fokusere på andre ting et lite øyeblikk. Men hun trenger seg sikkert på igjen. Hun er en veldig nær søster.

Birgitte: – Hun dukker stadig opp. Og for meg blir hun også et verktøy. Om jeg tar meg selv i å være for grei, finner jeg fram litt Gritt, og setter folk på plass, istedenfor å bare gå med på ting hele tida.

Itonje: – Blir det for koselig, kommer hun og smadrer bordet. Det er deilig.

Birgitte: – Ja. Når alle er enige, da kommer Gritt.

De utelukker ikke at Gritt dukker opp igjen.

Itonje: – Nå har jeg brukt enormt med tid på å finansiere denne filmen og finne den rette produsenten. Så drømmer man jo om at ting nå skal gli litt lettere nå. På filmfestivalen i Rotterdam skal jeg pitche et manus jeg har skrevet i mellomtiden. Det finner sted på Gran Canaria. Og der bor jo Gritts mamma. Så det kan godt hende Gritt dukker opp i den filmen og tar over.