Nils Bech opptrer i kunstgallerier og på popkonserter med de samme sangene, med største selvfølgelighet.

Godt nytt år for Nils Bech

I dag kommer den første singelen fra Nils Bechs neste album. Han fortsetter å utlevere seg selv, nå ved å synge om det første året med ny kjæreste.

Kultur

Nils Bech er performancekunstneren som har tatt sangene sine ut til større popscener, fortsatt med særpreget i behold. Hans opptreden på Øya i fjor var en åpenbaring for mange. Først sangeren på sitt mest sårbart innadvendte, senere dansende med publikum med flagrende palmeblader og glitrende sølvpapir.

 

Gjennombrudd

Albumet «Look Inside» ble et gjennombrudd for Nils Bech i forfjor. Med svært god omtale i brede kretser. Vi kåret ham attpåtil til «Årets mann» her i avisen.

Samtidig fikk Nils Bech Statens toårige arbeidsstipend for unge kunstnere. Han har opptrådt i noen av de mest prestisjetunge kunstinstitusjonene i verden, som New Museum i New York og Institute of Contemporary Arts (ICA) i London, og lever på en måte et dobbeltliv som artist.

- Det er skumlere for meg å gå på scenen i Roskilde eller på Øya enn på Veneziabiennalen. Jeg er mer vant til det siste, sier han om sin stadig mer omtalte popkarriere.

«Look Inside» var en fortelling om et forhold fra begynnelse til slutt. Og begynnelsen på et nytt. Som nå får sin fortsettelse på et helt album til, «One Year», som kommer til høsten.

 

Nytt møte

- Det forrige albumet sluttet med et nytt møte. Den nye tar for seg det første året i dette forholdet, forklarer Nils Bech. Singelen som kommer nå heter «Trip Abroad», og handler om en ferietur til Berlin. Det blir den andre sangen i albumets kronologiske fortelling.

- Sangen handler om at jeg har jeg sagt at jeg elsker ham, jeg har ikke hørt noe tilbake, og oppfører meg annerledes enn jeg ellers ville gjort. Jeg tilpasser meg for å kunne bli elsket, forklarer Bech.

 

Personlig historie

Popmusikken er full av sanger om kjærlighetens vesen og uvesen. Nils Bech er i ferd med å perfeksjonere kunsten, i alle fall ta den til et nytt nivå. Hvis den fortsatt kan fornyes?

- Enhver historie er personlig, og derfor ny. Jeg må være så ærlig som mulig om hvordan opplevelsen er for meg. Hvis jeg klarer det, har det ikke vært gjort før, mener han.

Igjen kommer Nils Bech til å bevege seg fra samtidsmusikk til disco på albumet, forhåpentligvis med den samme elegansen som på den forrige plata. Det nye albumet er en videreføring av framføringen av «One Year» på Ultimafestivalen i fjor. Det omtalte kunstneriske dobbeltlivet fortsetter, men Bech avdramatiserer forskjellen på å opptre på klubber og i gallerier.

- Det forrige albumet fortalte om stor kjærlighetssorg. Det er ikke så veldig intellektuelt. Du trenger ikke en manual for å forstå sangene fordi om de blir presentert i et galleri. Dette er ikke mer finkulturelt enn Prøysen, mener Bech.

 

Sårbar nerve

Nils Bech utmerker seg igjen med en særegen engelskuttale i sangene sine.

- For meg er fokuset å tro på det jeg synger. Om jeg skal konsentrere meg om å si «this» eller «tiss», skal jeg stå og tenke på det, da? Det hadde vært verre om tekstene var grammatisk dårlige. Uttalen kan bli min styrke også, sier Bech. Som også fikk mye fin omtale i britisk presse for det forrige albumet, uten at språket ble nevnt. Han mener musikalske utfordringer er mer spennende enn språklige. Og tar fram sin fineste falsett på den nye singelen.

- Jeg må gjøre noe som er så vanskelig at jeg gruer meg til det på konserter, smiler han. Da vi snakket med Nils Bech og Truls Heggero sammen i Roskilde fjor sommer, spøkte Bech med at han ville utfordre Heggero på falsetten?

- Jeg har jobbet med falsettsang lenge. Jeg var guttesopran, tok sangundervisning og sang Grieg-romanser. Jeg ville være med i Sølvguttene, men bodde i Vikersund, som ble litt for langt unna. Jeg hadde nok ikke passet inn der heller, jeg er mer en solist, sier han.

- Da jeg var et-par-og-tjue år begynte jeg å tenke på denne falsetten. Jeg oppdaget at jeg hadde et enormt register jeg ikke visste om. Sangteknikken avhenger av hva sangen handler om. Når jeg legger meg i et lysere register så får jeg en annen sårbarhet og nerve. Så utrolig mange er flinke til å synge. Jeg er ikke ute etter å ta opp kampen om å være best, og alltid treffe den rette tonen. Det viktigste er at det skal være personlig og sant.

 

Skam og sinne

Sanger om kjærlighet gjør ofte mer innrykk jo mer ulykkelige de er. Når Nils Bech skal fortelle om det første året av et nytt forhold, et forhold han forteller varer videre i beste velgående etter tre år, hvor blir det av dramaet?

- Da jeg fikk bekreftelsen på forholdet, da det var blitt trygt og fint, utløste det andre følelser som jeg hadde lagt bånd på. Skam, sjalusi og sinne. Jeg opplever det som nødvendig å være åpen om disse følelsene. Det er den eneste måten å kvitte seg med dem på.

- Jeg tar opp temaer som det er viktig å snakke om, som den homofile mannens usikkerhet, og skammen over å være en feminin mann. Det er dette som er mitt prosjekt, ikke å synge med klokkeklar stemme og danse samtidig. Jeg har hatt med meg skammen siden jeg var liten, men jeg har tatt kontroll over den. Jeg er en svært utadvendt fyr som mislikte å opptre. fordi jeg skammet meg over den jeg var på scenen. Selv om den personen var den sanneste utgaven av meg. Men jeg presset meg til å gjøre det. Når jeg gjør dette helt åpent kan ingen ta meg for det etterpå. Så hvis noen mener jeg er feminin, så ja, det har jeg jo sagt!

geir.rakvaag@dagsavisen.no