Godord om der pepper’n gror

Hvor lenge har folk gått rundt og hatt «en skrue løs»? I alle fall siden 1685, ifølge forfatteren Hans Andreas Tvedts nye bok «Språkets løse fugler». Han har funnet fram svenske Haquin Spegels dikt «Guds werk och hvila» fra dette året, der det heter:

«Som är i Kreftans Punct, tå kan thet ofta henda

At någon Skruuf går löös så Hiernan må sig wenda».

Språkentusiast

«Å ha en skrue løs» betyr «å være sinnsforvirret eller irrasjonell». «Dette uttrykket synes skapt for roboter og maskiner, og man skulle ikke tro at tanken om hjernen som et mekanisk apparat med skruer var så veldig gammelt. Men det er det», skriver Tvedt, som ellers er forlagsredaktør for juridiske fagbøker i Cappelen Damm. Men han er også en selvutnevnt språkentusiast, og har sin egen blogg som heter «Klisjeer. no».

– Der har jeg samlet klisjeer og uttrykk. Det var egentlig ikke meningen at det skulle bli bok av det. Men det ble det, sier Tvedt.

Les portrett: Helene Sandvig: – De hadde opplevd sitt livs mareritt. Da følte jeg at jeg ikke burde vært der (Dagsavisen+)

Tatt på senga

For det er jo nettopp det mange av dem er, klisjeer, alle disse språklige bildene, metaforene, uttrykkene og ordtakene vi slår rundt oss med. Som: «Han ønsket dem dit pepper`n gror» og «det hele kom som julekvelden på kjerringa». Folk blir stadig «tatt på senga», eller utsatt for «agurknytt» og «valgflesk» i pressen. I politikken inngår man ofte en «hestehandel» (særlig i Senterpartiet), og man har en tendens til å «sluke kameler» (det siste gjerne brukt når potensielle politiske partnere skal forhandle om en ny regjeringsplattform).

Alle disse er med i Tvedts bok, med historier og forklaringer knyttet til. Å ønske noen «dit pepper`n gror» er for eksempel en mildere måte å be noen å dra til helvete på. Det betyr rett og slett «langt borte», et slags langvtvekkistan der man helst ikke vil være. Uttrykket ser ut til å komme fra tysk, og ble brukt allerede på 1500-tallet. Som i et anonymt skrift i en feide om humanisme og jødedom: «Jeg ønsker alle poeter var der pepperen vokser».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stor bjørnetjeneste

Tvedt tar for øvrig et oppgjør med bruken av ordet «en bjørnetjeneste». Opprinnelig betydde det «en velment, men uheldig hjelp, som virker mot sin hensikt eller resulterer i noe galt».

– Nå ser det ut til at mange bruker det om å gjøre noen en ekstra stor tjeneste, sier Tvedt, men legger til:

– Jeg vet jo at språk endrer seg. Med tida kan jo «en bjørnetjeneste» komme til å bety «en stor tjeneste», men det er altså ikke det som er den opprinnelige meningen.

Julekvelden på kjerringa

«Som julekvelden på kjerringa» er jo aktuelt i disse tider. Det betyr «en overraskelse man ikke er forberedt på». Tvedt har funnet ut at dette uttrykket opptrer i Peder Syvs ordspråksamling fra 1688. Men han har ikke helt funnet ut hvordan det oppsto.

– Det er et rart uttrykk. Hvilken kjerring er dette? Hva skjedde? Kanskje det er så enkelt som at de kvinnene som har stelt til jul, alltid har følt at tida aldri strekker til, sier Tvedt.

Å gå i baret

Veldig mange uttrykk kommer fra andre europeiske språk, som dansk, nederlandsk, tysk og engelsk. De kommer dessuten fra Bibelen og Ludvig Holberg, fra sagaen, krig, sport og litteratur, filmer, sanger og Prøysen-viser. Det norskeste uttrykket Tvedt har funnet fram til, er det «å gå i baret». (Å la seg lure, blamere seg).

– Det ser det ut til at uttrykket oppsto i Trøndelag, sier Tvedt, som lanserer flere ulike betydninger av «å gå i baret» i boka. Som det å «gjøre noe dumt» eller å «gå i fella» (dyregroper var gjerne dekket med bar).

Løs kanon på dekk

Sjøfartsnasjonen Norge har selvsagt mange maritime uttrykk. Som «å legge inn årene», «klare brasene», å få «et skudd for baugen» eller det å være en «løs kanon på dekk».

– Norge er en kystnasjon, og har nok flere maritime uttrykk enn en innlandsnasjon! Og så er det fryktelig mye som kommer fra Bibelen, sier Tvedt. «Å sluke kameler» kommer blant annet fra Bibelen, mens eiendomsmeklerfavoritten «et steinkast unna» er først nevnt i selveste Homers klassiker «Illiaden». (Ca. 700 år før Kr.).

Les også: Ja, vi elsker språk og fakta, språkhumor og kjønn

Å gå i baret

Mens det eldste uttrykket Tvedt har kommet borti, er «de syv hav».

– Det ble først brukt av den aller første poeten vi kan navnet på, sier Tvedt, og tenker på akkadiske Endheduanna i Ur, som levde fra ca. år 2285 før Kristus.

Omtrent like gammel som Metusalem, altså.