Gode minner fra Molde

Charlie Haden sovnet inn fredag på sykehus med kona Ruth og barna Josh, Tanya, Rachel og Petra ved sin side, melder ECM Records. Han ble 76 år gammel. Nå er enda en av de største jazzlegendene borte. Charlie Haden besøkte Norge en rekke ganger, senest Oslo Jazzfestival, der hans Liberation Music Orchestra gjorde en flott konsert i Universitetets aula i 2011. Sju ganger var han på jazzfestivalen i Molde. Vi traff ham for et intervju der i 2001, et uforglemmelig møte før han gjorde to konserter, både med sitt eget Quartet West, og i duo med Pat Metheny, med låter fra deres nydelige album «Beyond The Missouri Sky».

- Jeg liker egentlig ikke jazz, humret bassisten Charlie Haden den gangen i Molde, men vi ante et glimt i øyet bak de mørke brillene. Han var tross alt en av verdens fremste jazzmusikere. Haden kunne se tilbake på en over 50 år lang karriere, fra han gjorde seg kjent sammen med Ornette Coleman på slutten av 50-tallet, blant annet på det banebrytende albumet «The Shape Of Jazz To Come». Hans første konsert i Molde var i 1979, med Old & New Dreams, en besetning med flere av Colemans tidligere sidemenn.

- Siden jeg møtte Ornette Coleman, har jeg alltid hatt behov for å fornye musikken. Jeg var 20, og hørte nye måter å spille på. Det er viktig å framføre musikken som om du aldri har hørt den før, mente han: - Hvis du hører på Charlie Parker, Bud Powell, Art Tatum, alle de som var der ved begynnelsen av denne kunstformen, så er konklusjonen at jazz var dyp, kreativ musikk. Siden er den blitt misbrukt så mye at den ikke har utviklet seg. Jazzen har en tendens til å begrense seg selv gjennom sine egne miljøer. Musikerne stoler på hva de har hørt før, i stedet for å skape noe nytt. Hvis folk skal fortsette å forsøke å låte som John Coltrane eller Miles Davis, kommer de aldri til å finne ut hvem de er selv, utdypet han.

For Charlie Haden var ikke kravene til jazzmusikken bare estetiske. Musikken hadde en klar politisk funksjon.

- Hver gang jeg tar opp instrumentet, er det en revolusjonær handling. Politikk og musikk hører sammen - med romantikk, mente han. Hans mest eksplisitt politiske prosjekt, og kanskje det vakreste, var Liberation Music Orchestra. Liberation Music Orchestra spilte ofte Carla Bleys nye arrangementer av gamle frigjøringssanger. Gjerne med USAs militære engasjementer som bakteppe. Vietnam, Sør-Amerika, Midtøsten. Toner som kombinerte sorg og sinne med håp og humor. De pleide å dukke opp når det trengtes mest. Det vil etter amerikanske forhold si at de bare ga ut plater under republikanske presidenter.

- Det kom ei plate under Nixon, ei under Reagan og ei under Bush. Den første av dem, ikke han nye fascisten som kom til makten gjennom et kupp, forklarte Charlie Haden med fandenivoldsk entusiasme i Molde i 2001. Da mente han at Bush «den andre» var for dum til å fortjene en egen plateinnspilling. Men den kom likevel, fem år etter. «Not In Our Name» var en reaksjon på at Amerikas gode navn og rykte enda en gang ble brukt i krigshandlinger mot andre land.

Som så mange av de store jazzlegendene gikk Charlie Haden gjennom perioder med tunge rusproblemer på 60- og 70-tallet, men overvant vanskelighetene. Han ble visstnok treningsnarkoman i stedet. I sin jazzblogg skriver Tor Hammerø, vaktsjef i TV 2 og mangeårig frivillig på Moldefestivalen, om sin gode kontakt med Haden. Blant annet om treningsøkter på Molde Stadion, der bassisten forberedte seg til nye maratonløp.

Haden har i tillegg til Ornette Coleman spilt med John Coltrane, Chet Baker, Jan Garbarek og en lang rekke andre. På et av hans senere album, «Sophisticated Ladies», er sangerne Norah Jones, Diana Krall, Renee Fleming og Melody Gardot. De var neppe vanskelig å be. Til å begynne med var faktisk Charlie Haden sanger selv. Countrysanger! Foreldrene hadde sitt eget program på radio på 40-tallet.

- Moren min forteller at hele familien gikk rundt vogga og nynnet, og så snart jeg begynte å nynne med, tok de meg med på radioprogrammet. Jeg ble kjent med Carter Family, Roy Acuff og Chet Atkins. Storebroren min fikk en bass som jeg for all del ikke fikk lov til å røre, så med en gang han gikk ut av huset, var det gjort!

Charlie Haden fikk omsider gitt ut sitt countryalbum, «Ramblin‘ Boy», i 2008. Også der var han først og fremst bassist, og overlot sangen til sine barn, som også har gjort det godt i musikkbransjen. Josh Haden i gruppa Spain. Trillingene Rachel, Petra og Tanya har spilt i en rekke forskjellige band, og ga ut en fint album som The Haden Triplets i vår.

- Jeg slutter alltid konsertene mine med å si «you‘re beautiful» til publikum. Gjennom musikken vil jeg vise folk hva de har inni seg. Mange går gjennom hele livet uten å forstå hvor vakre de er, sa Charlie Haden til slutt under vårt møte i Molde. Mannen bak noe av den vakreste musikken som er laget.

geir.rakvaag@dagsavisen.no