5
«Vi to er ikke Romeo og Julius»
Med Jan Eggum og Halvdan Sivertsen
Chat Noir
Halvdan Sivertsen og Jan Eggum sammen på scenen igjen er en begivenhet. I det jeg går ut døra hjemme for å komme meg til Chat Noir er de to på nyhetene på TV2. Eggum forteller at dette skulle vært dødsens alvorlig hvis det var opp til ham, men at Sivertsen ikke har tillatt dette. Han vil på sin side at kvelden skal være nær, fint, varm – og morsom. Og sånn skal det bli.
«Aldrende herrer på turné» sto det i Dagbladet en gang Gitarkameratene la ut på veien igjen. Dette er over 30 år siden nå, men tida flyr når man har det moro. Kvelden begynner, nesten selvfølgelig, med «Venner for livet». Sangen som vi tror heter «Hver gang vi møtes», etter at Halvdan Sivertsen og Jan Eggum var med på å sette i gang en kjent og kjær TV-serie for mange år siden. Etter «Hver gang vi møtes» kom filmen «Ta meg med» som var basert på sangene deres. De står godt til hverandre.
Det skal bli mange gode sanger denne kvelden, med godt humør, og upåklagelig gitarspill. Som så ofte før med disse herrene forventer vi like mye komikk som følsom konsert. Kontrasten er nødvendig for at det ikke skal bli for koselig. Det er allsang fra første refreng av «Venner for livet», selv hos er blasert premierepublikum. Sangen går rett over i noen linjer av «En natt forbi». Sånn er også denne kvelden. Så mange sanger, så lite tid.
De forteller at de kommet for å dyrke den intime formen. Med to gitarer (og to i reserve), først foran et rødt sceneteppe, siden en mørkeblå stjernehimmel. Det går ikke lenge før Sivertsen lar viser være viser, og er over i en harselas med olje- og energiministeren. - Vi i Norge bare peiser på, utbryter han, vi som kjører mot fartsretningen på verdens motorvei og synes alle andre som kommer imot oss er idioter. Dette fører fort fram til «Høre tell på jorda», før Eggum synger sin svært sørgmodige «Myrsnipa».
Forestillingen heter «Vi to er ikke Romeo og Julius». Dette fordi de framfører sin egen versjon av Inger Lise Rypdals gamle hit «Romeo og Julie», bare med en liten kjønnskorreksjon. Vi kunne kalt den «Labbetuss og Julius», sier Sivertsen, med sin fartstid fra barne-TV. Nei, nå skal jeg ikke røpe flere av poengene hans. Men det er veldig fristende. Som å gjengi tiraden mot den nye regjeringen, men det kan være godt å ha noe glede seg til i disse tider.
Bare ett poeng til, da: Eggum synger sangen som heter «En annen». Da sier selvfølgelig Sivertsen at han heller ville hørt en annen. Men ikke jeg, for denne er et eksempel på at Eggum fortsatt skriver sanger som er blant hans beste. Eggum går av en liten stund, mens Sivertsen forbereder seg på å synge «Nyttårsnatta», en sang som handler om - nyttårsnatta. Han benytter anledningen til å fyre av en rekke vitser først, som jeg kan love overgår det aller meste av det som serveres på landets komiscener. Jeg synes, helt alvorlig talt, at det er på tide med et stand up-show fra Sivertsen snart. Fortsatt en av Norges morsomste menn.
- Eg kom plutselig på at eg har en ny plate ute, sier Eggum, med dårlig skjult selvironi, og synger «Kjærlighet som kommer». Sivertsens «Værsjuk» kommer med noen takter fra «Sunny Afternoon» av The Kinks, og et allsangvennlig publikum synger tostemt etter kort instruksjon.De to får med seg de fleste av sine mest kjente sanger. Noen satt sammen i fiffige potpurrier. Det kommer også omsider en slags «Hver gang vi møtes»-sekvens, der Sivertsen synger Eggums «Ta meg med», og får «Nordaførr vårvise» tilbake. Dette er en av kveldens fineste stunder. Eggum synger selv «Ryktet forteller» så ordentlig som den fortjener.
Siden det er mange tusen som skal se denne forestillingen etter hvert skal jeg heller ikke fortelle alt om hvordan kvelden slutter, men kan vel si såpass som at det er sjelden at så mange av landets mest kjente og kjære sanger hoper seg opp før og etter ekstranummerne. Men greit da, siden «Kjærlighetsvisa» er en av dem, så avslører vi at opphavsmannen forteller at han aldri hadde trodd den skulle være like politisk aktuell etter 41 år: "Men av og tel når tegnan blir for tydli/Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt/Når de fine ordan demmes blir motbydli/Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt», synger han, og kvelden går fort fra å være varm til kald. Sjelden er veien fra spøk til alvor kortere enn med disse to herrene.