Kultur

Gjør kommuneslagord til dikt

Med sin nye diktsamling viser Kjersti Bjørkmo poesien og melankolien i norske kommuneslagord som «Fredrikstad – den lille verdensbyen». «Ringebu – der det er lov å lykkes» og «Froland - 2 +2 = 5 - minst!».

Bilde 1 av 2

«Fredrikstad – den lille verdensbyen». «Ringebu – der det er lov å lykkes». «Froland - 2 +2 = 5 - minst!»

Dette er bare tre av kommuneslagordene som har gitt tittel til diktene i Kjersti Bjørkmos nye bok. «Hadde du bodd her, hadde du vært hjemme nå» er en hyllest til hverdagslivet og en mild refs av pompøst offentlig språk.

Den nye kommunevisjonen til Fredrikstad

Logoen med Fredrikstads nye kommunevisjon

– Når jeg setter kommuneslagordene sammen med dikt, kan de fremstå melankolske, ufrivillig komiske, eller sårbare. «Vegårshei – en kystnær innlandskommune», for eksempel. Det går rett til kjernen av stedets mindreverdighetskompleks. Du skal være bra hard om ikke du blir litt rørt av det, mener Bjørkmo, som tirsdag denne uka presenterte boka på Litteraturhuset i Oslo. Boka utgis neste uke.

Hun har lite godt å si om Fredrikstads nye slagord:
–  «Det årnær sæ i Fredrikstad» var godt innarbeidet, men ble nylig skiftet ut. Jeg syns det første slagordet fanger folkesjelen til Fredrikstad på en fin måte. Mens «Fredrikstad - den lille verdensbyen» er en litt trist avsløring av håpløse ambisjoner, kanskje med et snev av mindreverdighetskompleks.

Visjoner

– Mange kommuner vil framheve sin sentrale beliggenhet. Men noen må innse at de ikke ligger sentralt, som det nesten aggressive «Sande: Utafor allfarvei – heldigvis!», sier Bjørkmo. Hun bor i Oslo (ikke noe slagord), er født i Vestvågøy («Stolt Lofoting») og oppvokst i Tromsø («Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø»). Diktene er fortellinger om steder og folk, henne selv og andre, med slagordene som titler.

Les også: Slagord til en halv million

– Jeg bruker kommuneslagordene til å se på hva slags liv vi lever og hva slags språk vi blir utsatt for. Det er en slags hyllest til hverdagen og menneskene, sier Bjørkmo.

Mange kommuner vedtar visjoner istedenfor slagord. Bjørkmo bruker dem om hverandre. I bokas etterord skriver hun om «hvor keitete og tilfeldige de fremstår, slagordene som er vedtatt av menneskene i kommunenes øverste beslutningsorgan».

– Ofte er kommuneslagordene temmelig klønete, glatte og generelle. Det motsatte av litteraturens ideal «show, don’t tell». Mange bærer preg av at næringslivet har fått bestemme. Så har slagordene vært innom en mengde konsulenter og møter, der man til slutt blir enige om et minste felles multiplum. Det blir ikke særlig bra språk av det. Hvordan ville mine dikt sett ut om man slapp et kommunestyre løs på dem?

– Målet er ikke å gjøre narr av disse slagordene. Det ville vært platt. Jeg stiller dem opp så leserne kan flire hvis de vil. Men prosjektet er heller å sette disse slagordene inn i folks liv og opplevelser.

Fascinert

– Boka handler om hva språket vil og hva språket gjør med oss. Det er rart å møte et språk som ikke har noe «jeg». Politikerne og etatene fjerner mennesket fra språket for å fremstå effektivt, profesjonelt og uangripelig. Mennesker som møter dette språket, føler avmakt. Poesien kan synliggjøre hva språket gjør med oss, og intensjonene bak språket, sier Bjørkmo.

Les også: Slakter forslag til visjon for nye Moss

Hun debuterte i 2014 med diktsamlingen «Jeg har prøvd å bli venn med dyrene». Mye av motivkretsen – grevlinger, kråker og andre dyr i byen – finner man igjen i den nye diktsamlingen.

– Jeg hadde behov for et mer lekent prosjekt denne gang, sier Bjørkmo om den nye boka, som har tatt tittelen fra en svensk kommune.

– Så kom jeg over en som postet på sosiale medier fra en tur i Sverige. Der er det vanlig å ha kommunens slagord på veiskilt, og det gjør effekten enda mer absurd. Midt i ødemarka sto skiltet «Hadde du bott här, hadde du varit hemma nu». Jeg ble fascinert av kontrastene som oppstår når det vedtatte, offentlige språket møter virkeligheten og menneskene, og tenkte: Hva skjer om jeg fører poesien sammen med disse slagordene?

– Slagordene er valgt ut fra hvilke som egner seg best for diktene. Jeg har ikke vært på alle disse stedene. Noen ganger er det lykkelige sammentreff mellom stedene, slagordene og mine egne opplevelser.

I diktningen bruker Bjørkmo også slagord som er utdatert og erstattet med mer moderne, og noen som ikke er offisielle. Falske slagord, som Bjørkmo kaller det, er et eget fenomen.

– Det er ikke alltid så lett å få verifisert kommuneslagordene, ikke alle kommunene opererer med dem på sine hjemmesider. Adresseavisen har flere ganger referert lister over Trøndelags kommuneslagord med «Rennebu – mer enn ku». Det er helt vidunderlig. Men jeg kan ikke tro det er sant.

Hurum - ikke la det skje

I boka bruker Kjersti Bjørkmo kommuneslagordet «Hurum – la det skje» som tittel på ett av diktene. Slagordet er imidlertid oppfunnet:
– Tilfeldigvis fikk jeg høre av min lokale bartender om en fyr som hadde plantet et falskt Hurum-slagord, blant annet på Wikipedias liste over kommuneslagord. Slagordet er senere blitt referert til i intervjuer. Hadde han ikke fortalt det, hadde jeg aldri oppfattet at det var falskt, sier Bjørkmo.
Hurum kommune bekrefter at slagordet som er oppført på Wikipedias liste over norske kommuneslagord ikke er Hurums offisielle slagord.
– Hurum kommunes visjon er «Hurum – muligheter mellom to fjorder». Det ble vedtatt av kommunestyret i 2015. «Hurum – la det skje» har jeg aldri hørt om før, kommenterer Elena Solberg, kommunikasjonssjef i Hurum kommune.
–  Vi antar at vedkommende som har funnet på den alternative visjonen ikke har vært fornøyd med vår offisielle visjon. Det er synd. Vi setter pris på engasjementet og kreativiteten, men velger likevel å tro at folk flest synes at den politiske vedtatte visjonen er mer treffende. Kommunen var ikke klar over at det fantes en liste på Wikipedia over norske kommuners visjoner. Visjonen til Hurum er nå rettet, forteller kommunikasjonssjefen.

Mens Bjørkmos egen hjemkommune Oslo ikke har noe eget slagord, konstaterer hun:

– Kanskje Oslo ser på kommuneslagord som noe provinsielt, og hever seg over det? Stockholm har gjort sin hovedstadsarroganse til sitt slagord: «The capital of Scandinavia». Da kan Oslo like godt godt la være.

PS Gol kommune har «Me sjåast på Gol» som vedtatt visjon. Vegårshei har nå slagordet «levende og inkluderende». Slagordet til Rennebu kommune er «Rennebu – et godt sted å være».

Mer fra Dagsavisen