Dagsavisen møtte hardcore-heltene Refused da de spilte under årets Slottsfjellfestival. Bandet hevder de er minst like radikale som før. FOTO: CHRISTIAN ROTH/SLOTTSFJELL

Gjenoppstandelsen

I år ga hardcore-heltene Refused ut sitt første album på 17 år. – Vi er ikke interessert i nostalgi, sier vokalist Dennis Lyxzén.

På 1990-tallet hadde den svenske byen Umeå, med sine rundt 75.000 innbyggere, en helt særegen posisjon i den nordiske hardcore- og punk-scenen. Nærmest hele byens ungdomsgenerasjon var «straight edgere»; de verken drakk, røyket eller spiste kjøtt, de var politisk radikal ungdom som formidlet engasjementet sitt gjennom musikksjangeren hardcore. Og i front for opprøret sto bandet Refused.

LES ANMELDELSE: Oppstandelsen

Straight edge

Refused la opp i 1998, etter interne stridigheter og generell misnøye med datidens musikkbransje. Samme år hadde bandet gitt ut plata «The shape of punk to come», der de beveget seg langt utenfor rammene for et klassisk hardcore-uttrykk. I ettertiden har plata fått kultstatus i den internasjonale punkkanoen. «Refused is fucking dead» lød en av platas låttitler da. Men den gang ei.

For i 2012 gjorde Refused en uventet reunion-turné. Stridsøksen var begravet, 1998 var ikke lenger et grusomt minne og bandet følte de skylte sine mange nye fans en siste runde med konserter. Men ifølge dem selv var planen like fullt at det skulle ende der, i 2012.

– Men så hadde vi det så utrolig kult på den turneen. Før 2012 hadde også jeg, David og Magnus (alle tidligere Refused-medlemmer, journ.anm.) begynt å skrive musikk sammen igjen, til et annet prosjekt. Men i løpet av 2012 skjønte vi jo at, «hei, det er Refused-låter», forklarer gitarist Kristofer Steen til Dagsavisen. Vokalist Dennis Lyxzén nikker bifallende.

– Det har liksom blitt fremstilt som at det at vi begynte å spille sammen igjen var en stor avgjørelse fra vår side, men sånn var det ikke. Det var hele tida små greier som skjedde, også plutselig sto vi der og lagde ny musikk som Refused igjen, sier han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Radikal identitet

Refused har alltid hatt en tydelig identitet som et radikalt, politisk prosjekt. Da bandet nylig spilte på Slottsfjellfestivalen skrek Lyxzén fra scenen: «Krossa snutstaten! Krossa patriarkatet!». Men da det ble klart at bandet mottok et betydelig sum penger for å spille sammen igjen, haglet beskyldningene om at bandet sviktet sine radikale standpunkt.

– Jeg kan forstå kritikken dersom man tenker at det viktigste hos et band er en slags naiv punkidealisme og DIY. Ja visst, i så fall solgte vi ut. Men det å tjene penger på jobben sin er noe alle mennesker i verden gjør. Jeg er litt lei av å forklare at det å tjene penger ikke er det samme som å være kapitalist, sier Lyxzén.

Steen sier han på sin side tar kritikken som et slags kompliment, at det er hyggelig at så mange fremdeles holder Refuseds moral høyt.

– Som band kan man fort ende opp med at folk projiserer seg selv på deg, og mange projiserer ganske umulige idealer på oss. Det respekterer jeg, jeg har gjort det samme med andre band selv. Men det er umulig å leve opp til sånt, sier han.

Og på tross av påstandene om at bandet har «solgt ut», hevder både Steen og Lyxzén at de er minst like radikale i dag som før.

– Da vi var unge var det mye manifester og sånn, det er klart at det var galere. Men når du er ung er det også forventet at du skal gjøre oppgjør. Og tenker du på den skiva vi har laget nå, på hva vi driver med og hvor i livet vi er, så er vi mye mer radikale i dag. De fleste på vår alder lager ikke en sånn plate som vi har gjort nå, de lever ikke den typen liv vi gjør, sier Lyxzén.

LES OGSÅ: De som var framtidas punk

Null nostalgi

Lyxzén prater om albumet «Freedom», som ble sluppet i mai i år. Skiva er gjennomsyret av Lyxzéns politiske tekster, men det musikalske uttrykket er på sin side langt mer konvensjonelt enn bandets musikalske røtter.

– Hva slags band er dere i dag? Mer et vanlig rockeband enn et punkband?

– Jeg tenker at vi bare er et band. Vi var et hardcore-band, et punkband, men allerede på «The shape of punk to come» forsøkte vi å slå oss litt fri fra den scenen. Jeg elsker virkelig punk og hardcore, men en scene der musikalitet blir hemmet av regler er ikke noe vi er interessert i å gjøre lengre, sier Lyxzén.

I den siste tida har flere store hardcore-band fra 1990-tallet begynt å turnere igjen. Lyxzén er i den konteksten svært opptatt av å poengtere at Refused vil framover, heller enn å dyrke fordums storhet.

– Det er viktig å ikke ta publikum på altfor stort alvor, vi kan ikke bare gjøre det vi vet at de vil. Så da vi bestemte oss for å spille sammen igjen, var det for å fortsette å lage ny musikk og skape. Vi vil ikke være en nostalgi-act, sier han.