Gir ut «Mein Kampf» på norsk

«Den 1. april 1924 var den første dag av min festningsarrest i Landsberg am Lech, som jeg skulle sone etter en dom avsagt av Folkedomstolen i München samme dag. Dette ga meg, etter tre års uavbrutt arbeide, for første gang høve til å ta fatt på et verk som mange krevde av meg ...».

Linjene over er de første i Adolf Hitlers nazistiske manifest og selvbiografi «Mein Kampf», skrevet under et fengselsopphold. Boka kom i norsk oversettelse i 1941. Nå kommer en helt ny, oversatt utgave på norsk, den første siden 1941, da Norge fortsatt var under tysk okkupasjon. Historieprofessor Christhard Hoffmann ble bedt om å skrive forordet til den nye norske utgaven. Han takket nei.

– Som tysker, og som historiker, har jeg heller ikke så lyst til å være med på å promotere en bok som «Mein Kampf» i Norge, sier han til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet.

Nytt forlag

Dagsavisen har fått bekreftet av flere kilder at det er forlegger Arve Juritsen som står bak den nye norske utgivelsen, som trolig lanseres i løpet av mars/april.

Boka er ikke varslet på noen forlagslister, og Juritzen solgte i januar Juritzen forlag til Strawberry Publishing, som sier de ikke har noe med denne utgivelsen å gjøre.

Men Brønnøysundregistrene viser at Juritzen fredag 8. mars fikk registrert et nytt forlag, med navnet Literarum forlag. Juritzen selv vil verken bekrefte eller avkrefte at han nå skal gi ut «Mein Kampf» på norsk.

På direkte spørsmål om han vil avkrefte at han skal gi ut denne boka, svarer Juritzen i en tekstmelding til Dagsavisen: «Jeg kan dessverre ikke svare deg før neste uke».

Etter det Dagsavisen erfarer, dreier dette seg om en helt ny norsk oversettelse av «Mein Kampf», med forord skrevet av historiker og førsteamanuensis ved Oslo Met, Anders Kjøstvedt. Han skriver i en tekstmelding at han gjerne snakker med Dagsavisen om denne utgivelsen «litt nærmere lansering i april».

Les også: Talib Kweli avlyser i Oslo: – Visste ikke at Rockefeller støtter nazi-band

Seminar om Hitlers bok

Lørdag 27. april arrangerer Senter for Holocaust og livssynsminoriteter, (HL-senteret), et samtaleseminar med «Mein Kampf» som tema, i Gamle festsal på Universitetet i Oslo. «I 2019 utkommer en ny utgave på norsk med kommentarer», står det på Hl-senterets nettsider. «Hva slags bok er dette? Hvorfor disse nyutgivelsene av et antisemittisk hovedverk?»

Videre skriver senteret om «Mein Kampf»: «Her er dolkestøtlegenden fremført i fri form, propaganda-legenden at tapet skyldes jødenes og sosialistenes bakholdsangrep på de tyske troppene. Her er Hitlers antisemittiske program formulert klart. Mein Kampf er en sentral bok i det 20. århundre, ikke i kraft av sin kvalitet, men gjennom sin uhyggelige virkningshistorie».

– Historieprofessor Christhard Hoffmann vil innlede på møtet, og han vil ta utgangspunkt i den tyske utgivelsen som kom i 2016, og som er utgitt med omfattende faglige kommentarer av fagmiljøet ved Institut für Zeitgeschichte i München. Vi kommer til å ha tre innlegg, med mest vekt på den tyske utgivelsen, og deretter følger som vanlig en diskusjon, sier HL-direktør Guri Hjeltnes, som vil opptre som møteleder.

– HL-senteret har ikke hatt noe med den norske utgivelsen å gjøre. Men vi syns det er viktig å diskutere utgivelsene som nå følges av faglige kommentarer. Hva slags bok er dette, hvilke perspektiver og analyser trekker fagfolk fram i dag, sier Hjeltnes.

Saken fortsetter under bildet.

Historieprofessor Christhard Hoffmann. Foto: NTB scanpix

Tysk murstein

Historieprofessor Christhard Hoffmann fra Universitetet i Bergen er en stor faglig kapasitet på den tyske utgaven som kom i 2016. Den utgivelsen var mulig fordi delstaten Bayern, som overtok opphavsrettighetene da Hitler døde i 1945, friga dem etter 70 år. Den er en murstein på hele 1966 sider, med i alt 3.500 fotnoter, forteller Hoffmann til Dagsavisen.

– Boka kom i en meget omfattende, kritisk utgave, der tyske forskere dekonstruerer Hitlers verk, påviser hvor han har hentet sine ideer, og dokumenterer det der påstandene hans er feil, sier Hoffmann, som sier «Mein Kampf» generelt er full av det han kaller «fake news» og konspirasjonsteorier om det jødiske folket, med fragmenter hentet «herfra og derfra».

– Hitler skrev sitt personlige manifest for å bygge opp sin posisjon som fører for den gryende nasjonalsosialistiske bevegelsen. Men det var først etter at han overtok makten i Tyskland i 1933 at boka fikk stor utbredelse. Den kom ut i 12 millioner eksemplarer og på 18 språk, sier Hoffmann, som forteller at i Hitlers storhetstid kom Hitlers bok i en egen «bryllupsutgave», som ble gitt til unge nygifte ektepar. Førerens bok ble i Nazi-Tyskland opphøyd til noe stort, nærmest som en bibel, men Hoffmann mistenker at mange ikke leste den fra perm til perm, bare hentet fram sitater derfra til passende anledninger.

– Omtrent som en del kristne gjør med Bibelen, sier han.

Hoffmann bekrefter overfor Dagsavisen at han er blitt kontaktet av forlegger Arve Juritzen, som skal ha bedt ham om å skrive et faglig forord til en norsk utgave av Hitlers bok. Hoffmann avslo, mest fordi han ikke hadde tid. Men Hoffmann syns altså heller ikke det er noen god idé å gi ut denne boka.

– Nei, jeg syns ikke dette er en god idé, sier han.

– For det første ser jeg ikke behov for denne boka. Den er ikke nødvendig. Det er ikke slik at den har blitt holdt skjult i over 70 år, og at man ikke har kunnet lese den. Den som gjerne vil bruke boka som historisk kilde, i undervisnings- og forskningsøyemed, får lett tak i den på ett av landets biblioteker eller på nettet. Jeg kan heller ikke se at det er noe kommersielt marked for den her i Norge. Men det får vi se når den kommer, sier Hoffmann til Dagsavisen.

Les også: Glødende nasjonalsosialist og forhatt Hamsun-frue. Og hun angret ingenting. (+)

Kompetent forord

Hoffmann sier videre han overfor Juritzen anbefalte historiker Anders Kjøstvedt som den rette til å skrive forordet i den nye norske utgaven.

– Han er en veldig kompetent fagperson, og jeg er sikker på at hans kommentar og innledning vil være på høyt faglig nivå og vil sikkert bidra til historisk opplysning om nazismen, sier Hoffmann til Dagsavisen.