Fullt hus for kulturmeldingen

Hele Kultur-Norge var der, og bladde ivrig i 94 sider framtidig kulturpolitikk – uten å finne svar eller friske midler.

– Dette er første gang en statsminister er med å legge fram en kulturmelding, sa kulturminister Trine Skei Grande (V), da hun fredag kl. 12 la fram regjeringens stortingsmelding «Kulturens kraft: Kulturpolitikk for framtida».

Statsminister Erna Solberg (H) var med og innledet.

– Både som statsminister og «kulturkjerring» kan jeg understreke at norsk kulturliv er godt, sa Solberg, og understreket:

– Norsk kunst og kultur møter store utfordringer fra globalisering og digitalisering. Kulturlivets forretningsmodeller var blant de første som ble utfordret. Det er viktig å følge disse temaene i kulturpolitikken framover.

– Noe av det vi gjør med denne kulturmeldingen, er å jobbe med hvordan vi skal bruke de nye virkemidlene som digitalisering, og rammebetingelser for det. Dette er et startpunkt for veldig mye annen politikk framover, sa statsministeren til NTB etter framleggingen.

Les også: Venter på Trines framtidsvisjoner

Overordnet

Det nye kulturhuset Vega Scene i Oslo var overfylt av fagaktører og politikere fra kulturfeltet da meldingen ble lagt fram.

– Det er utrolig mange flere er enn jeg trodde ville komme, sa Grande.

Den forrige kulturmeldingen ble lagt fram i 2003, under Valgerd Svarstad Haugland, med tittelen «Kulturpolitikk fram mot 2014».

Den nye stortingsmeldingen om kulturpolitikk var varslet å gi overordnede mål for mer konkrete stortingsmeldinger om blant annet mediepolitikk og kunstnerøkonomi. Mange som var møtt opp bladde i meldingen for å finne svar på hvilke kulturinstitusjoner regjeringen nå vil overføre til fylkeskommunene, i forlengelsen av forslagene fra det omstridte Hagen-utvalget tidligere i år. Kulturmeldingen nevner ingen konkrete institusjoner i kapittelet «Organisering og ansvarsdeling», men fastslår at de nye regionene skal få større ansvar for kulturoppgaver og at fylkeskommunenes andel av delt finansiering må opp.

– Jeg har vært kulturpolitiker i Oslo, og det er vanskelig å lage kulturpolitikk i en by der staten føles som en motpart ikke en medpart. Jeg vil at staten skal være en medpart, og snakke med hver region om ansvarsfordeling, uten å tråkke på dem i den prosessen, sa Grande ved framleggingen.

Oslo kommune ved kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) har utfordret kulturdepartementet til å bidra til driften av Munch-museet.

– Meldingen åpner for mer spleiselag mellom staten og Oslo, men det ser ut til at det er mer snakk om flytting av midler mellom nivåer enn friske midler, kommenterer kulturbyråd Rina Mariann Hansen, og understreker.

– Jeg er glad for de signalene Skei Grande gir, og håper vi kan få til et større løft for Munchs kunst.

Les også: Trine roer gemyttene

– Ullent

Opposisjonen lot seg ikke imponere av Grandes kulturmelding:

– Denne stortingsmeldingen fremstår overraskende ullent fra en minister som har vært så høyt på banen. Som så ofte før på dette feltet er det mange fine ord, men lite konkret, sier SVs kulturpolitiske talsperson Freddy Andre Øvstegård.

– Vi hadde forventet en reell styrking av kulturlivet i regionene, i stedet skyves ansvaret for eksisterende tiltak nedover, der staten før har tatt sin del av ansvaret, sier Øvstegård.

– Det er lett å skrive festtaler om hvor viktig kulturen er, så det er vanskelig å være uenig i hovedtrekkene i denne meldingen. Men det viktige er hvordan politiske målene følges opp, understreker kulturpolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet.

– Meldingen sier at målene må følges opp innenfor gjeldende rammer. Men man er ikke villig til å bruke de pengene som trengs for å realisere målene. Det er på statsbudsjettet man viser hva man mener, og her har kulturfeltet vært blant taperne de siste fem årene.Jeg minner om at den forrige kulturmeldingen, som ble lagt fram av Valgerd Svarstad Haugland, resulterte i at opposisjonen samlet seg om kulturløftet. Man skal ikke se bort fra at noe lignende kan skje nå, varsler Anette Trettebergstuen.