«Fuckgirl» er rått og viktig teater

«Ikke la deg lure av en fuckgirl. Hun er tøff fordi hun må, og fordi hun har sjel», sier en flyktig venn om Zoe, hovedpersonen og «tittelrollen» i Julie Bjørnebyes teaterstykke om konsekvensene av å være en «rå dame». Det handler om jenter som tøyer strikken litt lenger enn andre. I denne forestillingen er hun en «bad girl» som ut fra konforme standarder er litt for mye, litt for frampå, til og med grenseoverskridende, og som blir stående alene i de valgene hun tar.

Da «Fuckgirl» hadde urpremiere på Teater Innlandet i forbindelse med Politisk Korrekt Teaterfestival i 2023, fikk forestillingen mye oppmerksomhet til tross for at den kun ble spilt for 25 publikummere noen få ganger. Etterspørselen etter billetter var enorm, og den har ikke vært mindre nå etter nypremieren i Oslo, med noen utskiftninger blant skuespillerne og andre justeringer som ikke minst minner oss om at verden har blitt en ganske annen på bare to korte år.

Holdninger og begreper rundt overgrep og samtykke er i endring, men fortsatt er det sånn at det er vanskeligere for en jente som kanskje spiller på sin egen seksualitet, som utfordrer, fester mye og har mange partnere, å bli trodd når hun sier at hun er blitt misbrukt, utnyttet, voldtatt. Kanskje velger hun å ikke si noe i det hele tatt. Kanskje burde du gripe inn?