Kultur

Frykter falske nyheter i norsk presse

Ett av norsk presses store problemer akkurat nå er falske nyheter, mener forfatterne av en ny bok om norske journalister gjennom 100 år.

– Falske nyheter er en av de største utfordringene pressen har i dag. Dette er en ny situasjon, med nettsteder som bevisst desinformerer og som bidrar til å undergrave tilliten til medier generelt, sier journalisten Leif Gjerstad, som sammen med journalistkollega Kathrine Geard i dag lanserer boka «Frifant og budbringer». Den handler om fagbladet Journalisten som fyller 100 år nå i januar, men boka er også en fortelling om norske journalisters historie etter 1917. Lanseringen skjer på Stopp Pressen i ettermiddag, like før Oslo journalistlag arrangerer en debatt samme sted om fenomenet falske nyheter.

Kommentar: Like sant som jeg er virkelig  (Hege Ulstein)

Hvem skal vi tro på?

«Når falske nyheter blir den nye statsmakt – hvordan redde journalistikken?» er tema for debatten, som jo er ekstra aktuelt etter de siste dagenes feide mellom USAs president Donald Trump og amerikanske medier etter innsettelsen. Men om norske journalister ikke akkurat er i ordkrig med statsminister Erna Solbergs pressetalsmann, så kan det ikke være tvil om at også norsk presse må forholde seg til fenomenet «falske nyheter». Og forfatterne, som har gått gjennom norske pressedebatter gjennom de siste 100 år, ser på vår tid som en brytningstid, der tilliten til den til den etablerte journalistikken står på spill. For i en tid med falske nyheter – hvordan kan folk stole på at det de leser i avisa, er sant?

– Det ene den høyrepopulistiske bølgen, med politiske aktører som gjerne trekker det som blir kommunisert i tvil, og mistenkeliggjør etablerte medier, mener Gjerstad.

– Og når da enkelte nettsteder, nettaviser og grupperinger på sosiale medier bevisst sprer falske nyheter – da kan det være vanskelig å vite for folk hva eller hvem de skal tro på. Den svekkede tilliten er en utfordring for oss som driver med seriøse journalistikk. Vi må jobbe for å bygge opp den tilliten, vise hvordan vi jobber, og hvilke kilder vi har brukt, mener Gjerstad, som ikke tror seriøse norske nyhetsorganisasjoner driver med bevisst produksjon av løgn.

– Men også norsk presse har et ansvar for ikke å spre falske nyheter. Ikke minst i vår tid og i vår nye medieøkonomi, med pressede journalister og nettredaksjoner som jager etter klikk. Vi må i større grad enn før ta oss tid til sjekke kilder skikkelig, sier han til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Stemmer dette?»

Gjerstad trekker fram et grelt eksempel. Før jul skrev det ellers så troverdige og seriøse nyhetsbyrået NTB at et realityshow i Russland tillot både drap og voldtekter. Nyheten ble spredt via NTB og videre til mange norske medier. Samme kveld trakk NTB saken, straks de skjønte at den ikke holdt vann. Men i mellomtiden hadde både VG, Vårt Land, Klassekampen og Stavanger Aftenblad rukket å skrive om det russiske realityshowet.

– Dette var ikke sant, sier Gjerstad.

– Vi bør oftere tenke: «Stemmer dette?»

Les også: USA kriger om sannheten

Tillitskrise

Medforfatter Kathrine Geard trekker også fram vår tids svekkede tillit til de etablerte mediene. Mange steder på sosiale medier kan man lese debatter med folk som gir klart og tydelig uttrykk for at de ikke et øyeblikk tror på det de som står i det de kaller «mainstream media».

– «Mainstream media» har kommet i et dårlig lys enkelte kretser, og det er et stort problem. Enkelte tror media konspirerer mot folk for å tjene eliten. For meg virker dette som en tillitskrise, at noen ikke lenger stoler på at journalister skriver og sier det som er sant. Folk stoler jo ikke på bildebevis en gang, som vi så det under debatten om Trumps innsettelse, sier Geard til Dagsavisen.

– De som sprer falske nyheter, er med på å undergrave tilliten til journalistene. Jeg vet ikke hvor utbredt denne tillitskrisen er, eller om det gjelder mange der ute. Men jeg syns jeg ser mange utfall og hatske utsagn også mot norsk presse i sosiale medier. Det er foruroligende, sier Geard, som altså har gått gjennom all pressedebatt i fagbladet Journalisten de siste 100 år.

– Men en slik debatt som vi ha nå, har vi ikke hatt før i norsk presse. Vi har diskutert krigspropaganda og bildemanipulering, men ikke dette, sier Geard.

Les også: «Alternative fakta» om oppmøtet da Trump ble tatt i ed

Mer fra Dagsavisen