Kultur

Frykter eksport av norsk filmstøtte

Insentivordningen som skal lokke utenlandske filmproduksjoner til Norge kan føre til at norske støttekroner kanaliseres ut av Norge, frykter bransjeaktør.

– Vi er redde for at ordningen, slik den ser ut nå, vil svekke de norske selskapenes konkurranseevne, sier Arild Karlsen, daglig leder i selskapet Storyline studios.

Insentivordningen, som skal lokke Hollywood til Norge og øke verdiskapingen i norsk filmbransje, kan virke mot sin hensikt. Det frykter Storyline Studios, som driver med utleie av utstyr og kompetanse til filmproduksjon.

Ordningen som trådte i kraft 1. januar, tilbyr filmskapere å få refundert 25 prosent av kostnadene sine i Norge, dersom de velger landet som innspillingssted. Innføringen av insentivordningen beskrives som en av de kulturpolitiske seierne til den blåblå regjeringen.

LES OGSÅ: Her er regjeringens norsktest

Snømannen

16. desember, samme dag som hun måtte forlate kulturministerposten, la Thorhild Widvey (H) fram forskriften om insentivordning, som var klar etter kort høringstid. Det har vært viktig for regjeringen å få ordningen kjapt på plass, blant annet fordi filmatiseringen av Jo Nesbø-romanen «Snømannen» skal finne sted i Oslo på nyåret. Valget av innspillingssted sto mellom Oslo og Stockholm, og etter lovnader om innføring av insentivordning, ble Oslo den heldige vinneren.

LES OGSÅ: Han blir Harry Hole

Stråselskaper

Storyline studios, som fram til nyttår var deleid av den statlige Filmparken AS, er nå et helprivat selskap, etter at Filmparken er blitt kjøpt ut av Storylines eiere. Nå ønsker de å satse mer offensivt. Karlsen forteller at Storyline er positive til innføringen av insentivordningen.

– Det norske produksjonsmiljøet er lite og skjørt, og dersom insentivordningen fungerer etter formålet, vil den potensielt kunne hjelpe til og styrke bransjen, sier han.

Men han frykter at insentivordningen, slik regjeringen har innrettet den, vil kunne føre til at norske støttekroner går rett ut av landet, framfor å bidra til en styrking av den norske bransjen.

«Mange utenlandske tilbydere vil finne det formålstjenlig å opprette stråselskaper i Norge, og dette vil både undergrave intensjonen med ordningen og gjøre konkurransesituasjonen i den norske bransjen enda mer utfordrende», skriver Storyline i sitt høringssvar.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Norsk filial

Karlsen forteller at de i dag har konkurrenter i markedet for utleie av utstyr som investerer i utstyr i Danmark, og sender utstyret og mannskap til Norge på oppdrag. «De fakturerer så gjennom den norske filialen og kan deretter hente ut fortjenesten ved utbytte eller konsernbidrag til den danske eieren».

- Det er spesielt dersom utenlandske aktører skal kunne leie utstyr og mannskap fra utlandet, få støtte i Norge, og ende opp med en verdiskapning i sitt eget land. Vi savner at Kulturdepartementet hadde gått inn og undersøkt dette, utdyper Karlsen overfor Dagsavisen.

Han mener at Kulturdepartementet burde stille krav om at søkerne må benytte filmarbeidere og tjenesteytere med norsk tilknytning til den delen av produksjonen de søker om refusjon for. «I motsatt fall kan ordningen svært enkelt bli benyttet til eksport av norske støttekroner,» står det i høringssvaret.

NRK-dominans

En annen bekymring hos Storyline studios er NRK, som i dag leier ut utstyr til filmproduksjoner. NRK leier ut til en langt lavere pris enn private aktører kan, hevder Karlsen, som frykter at allmennkringkasteren kan sko seg godt på nye produksjoner som vil spille inn i Norge.

«At omsetning lagt igjen hos en statlig finansiert aktør skal kunne danne grunnlag for støtte bevilget av nettopp staten ved KUD/NFI vil neppe være forenelig med den uttalte intensjonen om å styrke det norske produksjonsmiljøet», skriver Karlsen.

LES OGSÅ: Advarer mot mer støtte til film

Kort høring

Kulturdepartementets forslag til forskrift for insentivordning gikk imidlertid gjennom høringen før jul uten merkbare endringer. Blant andre kritiske bemerkninger er at det er satt av for lite midler (45 millioner kroner i 2016, journ.anm.), og at ordningen egentlig burde ligget under Næringsdepartementet, ikke Kulturdepartementet. Norske Dramatikeres Forbund påpeker dessuten at forskriften ble sendt ut på høring med uvanlig kort frist.

Dagsavisen har forsøkt å innhente kommentar fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) uten hell.

LES OGSÅ: Så mange filmer har vi råd til

Mer fra Dagsavisen