Frykter at kulturkutt gir sponsorflukt

Fra 2011 til 2013 økte antallet sponsorer i kulturlivet med 10 prosent. Én av tre bedriftsledere mener Kulturløftet har gjort det mer interessant å sponse kultur.

- Dette er et veldig interessant funn. Følger vi den logikken, kan vi trekke slutningen at vi risikerer at færre vil sponse kultur når det er så mye fokus på kutt i kulturlivet, sier professor Anne-Britt Gran ved kultur- og ledelsesutdanningen ved Handelshøyskolen BI.

Det er rapporten «Status 2013», skrevet av Gran for Arts & Business Norway, som slår fast at det fortsatt er en vei å gå for at sponsing av kultur skal komme på høyde med sponsingen av idrett. Rapporten legges fram på et frokostmøte i dag der statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet skal holde foredrag.

Gave eller veldedighet

- De dårlige nyhetene er at i det store bildet taper kulturen for idretten, og med tanke på at denne regjeringen vil satse på mer private penger inn i kulturlivet, så er det viktig å få fram at kulturen ikke er noen sponsorvinner. Det er ikke bare å si at de skal satse, det gjorde de rødgrønne også, sier Gran.

Ifølge tall fra 2012 får idretten 2,9 milliarder kroner i sponsormidler, mens kultur og festivaler mottar omtrent 740 millioner kroner, altså nesten en fjerdedel av hva idretten mottar.

Kulturen er heller ikke vinneren når det gjelder private stiftelser. Her er humanitære formål, utdanning og forskning vinnerne.

Gran skriver i rapporten at valget av sport henger sammen med at det er lettere å få eksponering av firmalogoer i idrettsarrangementer, samt at man pleier de ansatte med arrangementer.

De aller fleste ser på sponsing av kultur som ren gave eller veldedighet, og ikke et kommersielt sponsorat eller samarbeid, ifølge rapporten. Den bygger blant annet på en fersk spørreundersøkelse foretatt blant 2.000 bedriftsledere.

- Vi ser at de fleste som oppgir at de har sponset kultur, har sponset amatørkultur i lokalmiljøet. Vi ser nok en gang at Oslo og Akershus er på bunnen i antall bedrifter som oppgir å sponse kultur. Det tyder på at det meste av sponsingen i kulturlivet er bygd på en lokal forankring og en «tante og onkel-effekt». Bor man på et lite sted, vil man gjerne bygge oppunder det som er der. Vi har ikke gode cash flow-tall i disse bedriftsundersøkelsene, men anslår at tre av fire bedrifter gir gaver på under 50.000 kroner, sier Gran.

Bedrifter velger idretten

Fire av ti bedrifter svarer at de har sponset eller samarbeidet med kultur det siste året.

- Dette er mye, men i dette tallet ligger også de som har gitt rene gaver, bestilt artister til julebord, kjøpt et bilde til et kontor. Det er ikke profesjonell markedsføringssponsing, slik vi ser i idretten, sier Gran.

Hun mener norske bedrifters sponsing av kulturlivet er lite profesjonalisert. Det er primært de største bedriftene som benytter sponsing i markedsførings­øyemed.

- Det er ikke så lett å få gjort noe med dette over natten. At idretten vinner pengene, henger sammen med idrettens posisjon i den norske kulturen. I de fleste bedrifter er det bedriftslederen som velger hva bedriften skal sponse, og bedriftslederne velger ofte dette ut fra personlige interesser. Da vinner sporten, sier Gran.

- Hva kan regjeringen gjøre for å få mer private penger inn i kulturlivet?

- Det er ikke kulturdepartementets primæroppgave å profesjonalisere kultursponsingen i Norge. Nå har de satt i gang en gaveforsterkningsordning mot museene som foreløpig er relativt liten. Den kan de bygge ut mot andre aktører og arenaer. Når vi også vet at de fleste gir penger til kulturlivet i form av rene gaver, så er en gaveforsterkningsordning noe de kunne fått igjen for, og ordningen kan være en måte å stimulere pengegavene på, sier Gran.

- Har en vei å gå

Daglig leder Hege Mauroy i Sponsor- og eventforeningen forteller at de for 2013 og 2014 venter at festivalene skal gjøre det noe bedre prosentvis enn kultur generelt, som får færre sponsorpenger enn før.

- På generell basis tror jeg at kulturlivet er på vei. De har begynt å profesjonalisere seg med hensyn til sponsing som kommunikasjonsverktøy, men er ikke utlært på noen måte, og det blir man jo ikke heller, sier hun.

Men ting tar tid, påpeker Mauroy.

- Å endre tankesett, arbeidsform og holdninger tar tid. Kulturlivet har en vei å gå, men den nye regjeringens ønsker om at midler til kulturlivet i større grad må komme fra private, kan være en kilde til at det går kjappere, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Noen nøkkeltall

44 prosent av de 2.000 spurte bedriftslederne forteller at de har sponset kultur det siste året.

74 prosent har gitt mindre enn 50.000 kroner.

29 prosent av sponsingen de siste tre årene er rene gaver uten gjenytelser.

Det er Finnmark som har flest bedrifter som har sponset kultur. Oslo har færrest, men har de største enkeltbeløpene.

Fra 2011 til 2013 økte sponsingen til kultur med 10 prosent. 27 prosent av bedriftslederne mener det er blitt mer interessant å sponse kultur etter Kulturløftet.

Kilde: Status 2013