Elisabeth Dyvik i Icorn er bekymret for fribyordningen om Regjeringen vedtar at det kun skal være 120 plasser igjen til kvoteflyktninger som ikke er fra Syria. FOTO: NTB SCANPIX

Fribyordning i Norge trues

For første gang gikk Nobelprisen i litteratur i år til en fribyforfatter. Samtidig strupes ordningen i Norge.

Da den hviterussiske journalisten Svetlana Aleksijevitsj ble forfulgt for regimekritiske ytringer mot slutten av 1990-tallet, fikk hun status som fribyforfatter først i Paris, siden Gøteborg og Berlin, før hun i 2011 vurderte det som trygt å vende tilbake til Hviterussland.

Programdirektør Elisabeth Dyvik i det internasjonale nettverket av fribyer, Icorn, er glad for at Nobelprisen gir Icorn økt oppmerksomhet, og gleder seg over Soudabeh Alishahis utgivelse av «Smil».

Samtidig ser hun med stor bekymring på at fribyordningen trues av politiske prioriteringer her hjemme. Dyvik forklarer:

– Hvert år vedtar Stortinget hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot. Kvoten øremerkes ulike grupper flyktninger. I tillegg til kvoter øremerket spesielle grupper, har det alltid vært en åpen kvote på rundt 300 plasser, som igjen har vært delt i tre. En hastekvote, en medisinsk kvote, og en åpen kvote. Det er denne åpne kvoten Norsk PEN og andre organisasjoner har kunnet foreslå kandidater til, i praksis folk som kvalifiserer til beskyttelse og fribyforfatterstatus, pluss familiene deres.

LES OGSÅ: Norsk friby reddet stemmen hennes

– Vingeklipping

Men nå foreslår Regjeringen å kutte denne åpne kvoten til kun 120 plasser, som altså igjen skal fordeles til syke, hastesaker – og den kvoten fribyforfattere sorterer under. I praksis betyr det at Icorn kan få inn 3-4 fribyforfattere per år til de 14 norske fribyene. Av de 1120 kvoteflyktningene Regjeringen vil ta imot totalt, er 1000 plasser øremerket flyktninger fra Syria.

– Det er en vingeklipping av fribyforfatterordningen som er helt uhørt. Fribyene får direkte støtte i form av stipend fra Utenriksdepartementet, samtidig som Justisdepartementet nå altså kutter i kvoteordningen. Det er helt absurd å gi med den ene hånda og ta med den andre på denne måten. Jeg håper det ikke var tilsiktet. Eller kanskje de planlegger å øremerke kvoter til fribyforfattere? sier Dyvik.

LES OGSÅ: Skriver 
seg fri 
i Norge

Får opphold

I andre land omfattes fribyforfattere av andre ordninger. I det norske systemet kan fribyforfatterne søke permanent opphold for seg og familien etter tre år i landet.

– De fleste fribyforfattere ønsker seg tilbake til hjemlandet. Men ikke alle har den muligheten. Gjennom ordningen hvor vi kan foreslå fribyforfattere til kvoteflyktningstatus, får vi hjulpet de som har langsiktige beskyttelsesbehov. UDI gjør de samme grundige undersøkelsene rundt disse som andre, etter nøyaktig samme kriterier. Men så langt har alle vi har foreslått, fått opphold. Så behovet er der. I Sverige bygges fribyordningen opp. I Norge kveles den hvis dette forslaget går igjennom slik det står.