Freder Folketeateret

Oslo kommune åpner for høyhus rundt Youngstorget.

Kultur

– Folketeaterbygningen har en unik verdi, både arkitekturhistorisk og kulturhistorisk. Og den ønsker vi å bevare, sier nyansatt Riksantikvar Jørn Holme til Dagsavisen.

I dag signerer han papirene som freder arbeiderbevegelsens bastion i Oslo.

– Huset var Oslos høyeste, og ble kalt «skyskraperen». Det var også arbeiderbevegelsens høyborg og byens viktigste kulturhus, sier Holme.

Et monument

I tillegg til å være et monument over arbeiderbevegelsens rolle i det 20. århundre, representerer Folketeaterbygningen, ifølge Riksantikvaren, et av de mest gjennomførte eksemplene på art deco-stil i Norge. Arkitektene Morgenstierne & Eide lot seg dessuten inspirere av amerikansk høyhustradisjon, russisk strukturalisme og tysk ekspresjonisme da de tegnet bygningen på begynnelsen av 1930-tallet.

Det som fra i dag omfattes av fredningen er bygningsstrukturen som sådan, samt hele fasaden med vinduer og dører, inkludert Teaterpassasjen og butikkene der. Dessuten fredes Operaens gamle scene, publikumsarealene og malersalen, Kafé Stratos’ lokaler, Arbeiderbladets gamle ekspedisjon, Oliver Neerlands veggmalerier og Guy Krohgs veggrelieff, samt romstrukturen i gullsmedbutikken, Oslokafeen og Emil Moes Fiskeforretning.

– Dette er helt sentrale juveler i smykket, forteller Holme.

Kritisk til høyhusplaner

Før helgen ble det kjent at Oslo kommune i sin nye kommunedelplan åpner for at Folketeaterets nabobygg på Youngstorget kan bli opptil dobbelt så høye. Folkets Hus kan bli på hele 42 meter. Byantikvar Marte Boro protesterte mot dette i Aften sist torsdag, og får nå støtte fra Riksantikvaren.

– Youngstorget er et av Norges viktigste kulturmiljøer. Og Folketeaterbygningen skal fremdeles ha den dominerende plassen i dette spesielle bymiljøet. Vi er svært kritiske til planene. Skyskraperen skal fortsatt få være skyskraper, sier han.

Speiler det moderne samfunn

Folketeaterbygningen ble til fordi arbeiderbevegelsen ønsket seg en scene til sitt politisk-agiterende teater. Både teatret og bygningen skulle speile «det moderne samfunn». På grunn av pengetrøbbel ble det imidlertid ikke noe av teateret i første omgang. Istedenfor ble teatersalen brukt som kino fram til 1952, da folketeateret endelig kunne realiseres. I 1959 tok Den Norske Opera over lokalene. De holdt til i bygningen fram til i fjor, da Christian Ringnes tok over og pusset opp for 300 millioner kroner i samråd med Byantikvaren. Den 19. mars i år sto det renoverte Folketeatret klart til «Mamma Mia»-premiere, med blant annet sju barer, hvorav to sjampanjebarer.

– Det er ganske langt mellom «agit prop»-teater og «Mamma Mia»?

– Folkets kultur har i stor grad vært arbeiderbevegelsens kultur, og omvendt. Da Operaen flyttet ut var det viktig å få ny aktivitet knyttet til bygget. Christian Ringnes har lykkes i å skape liv i bygningen. Ikke minst med «Mamma Mia», sier Holme.

Folkets teaterbygning

Han bedyrer at fredningsprosessen har foregått i samforstand med eierne, og at saken derfor har vært lite omstridt.

– Når man tenker på byggets markante og dominerende plass i bybildet – visuelt, kulturelt og sosialt – er det egentlig rart at det ikke har blitt fredet tidligere, sier Holme.

– Ja, hvorfor har ikke det skjedd? Utestedet Internasjonalen i Folketeaterbygningen har jo hyllet arbeiderbevegelsens historie i mange år. Oppdaget Oslos uteliv den kulturhistoriske verdien av dette bygget før Riksantikvaren?

– Folketeaterbygningen har vært et kulturminne i alle år. Selv om man ikke har kalt den det, sier Holme.

Fredningen av Folketeateret markerer også slutten på Kulturminneåret 2009.

– Vi har tradisjonelt fredet mange boliger og gårdstun. Dette Kulturminneåret har derimot fokusert på hverdagslivets og fellesskapets kulturminner. Og denne fredningen er – framfor noe – en fredning av fellesskapets kulturminner, sier Holme.

Han legger til at det første fredningsvedtaket i Kulturminneåret gjaldt Frognerparken.

– Vi begynte altså med folkets park, og slutter med folkets teaterbygning, sier Holme.

Mikrofoner i veggene?

Bygningen huser også Arbeiderpartiet og tjente i gamle dager som Arbeiderbladets redaksjonslokale.

– Nå freder vi altså en viktig del av norsk arbeiderhistorie, sier Holme.

– Men vi freder ikke Arbeiderpartiet, legger han humrende til.

– Det er vanskelig å dy seg: Er det også mikrofoner i veggene her, som den tidligere PST-sjefen ønsker å bevare?

Jørn Holme blir flakkende i blikket.

– Denne triste delen av historien er vi ferdig med for lenge siden, sier han til slutt.

– Men også den er en del av fortida vår.

Gratisforestilling

I ettermiddag markeres fredningen med forestillingen «Sceneskifte» i Folketeateret, der bygningens vekslende bruksområder gjennom historien presenteres. Vertskap er «Mamma Mia»-stjernene Heidi Gjermundsen Broch og Heine Totland, som skal vise utdrag fra sin suksessmusikal, samt Ingrid Lorentzen.

– Jeg og kona har ikke sett «Mamma Mia»-forestillingen før, så dette gleder vi oss til, sier Holme.

Forestillingen er gratis, og ifølge Riksantikvaren er det fremdeles billetter igjen.