Kunst

Framtida er i gang

Første kapittel i Framtidsbiblioteket skrives nå, men vi må vente hundre år for å lese det.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet skal Oslo få et framtidsbibliotek som gradvis skal vokse fram i hovedstaden de neste hundre årene og stå klart i 2114.

Framtidsbiblioteket er satt i gang av den skotske kunstneren Katie Paterson. Den canadiske forfatteren, poeten, litteraturkritikeren og miljøaktivisten Margaret Atwood er den første forfatteren som bidrar med en ny tekst til kunstverket Framtidsbiblioteket, også kalt Future Library. Atwood er allerede i gang med sin tekst.

Bokser

- Jeg er beæret og glad for å være med på dette arbeidet. Dette prosjektet har i hvert fall troen på at menneskeheten fortsatt vil være her om hundre år. Future Library vil utvilsomt få mye oppmerksomhet de neste tiårene ved at folk følger trærnes utvikling, blir oppmerksomme på hva som skjer i og rundt dem, og prøver å forestille seg hva forfatterne har lagt inn i sine forseglede bokser, sier Atwood i en kommentar.

Trærne hun sikter til er en skog på Vettakollen i Nordmarka i Oslo, hvor Katie Paterson i mai plantet tusen nye trær. Etter hundre år skal så disse trærne felles for å bli papir som bøkene så skal trykkes på. Men det vil ikke bli mulig å lese dette før i 2114, derimot kan vi ta en tur dit for å se hvor sakte trær vokser - centimeter for centimeter - og at et prosjekt kan ta lang, lang tid.

På spørsmål om hun var i tvil om å si ja er Atwood klar.

- Det er en sånn ting du umiddelbart enten sier ja eller nei til. Du trenger ikke lang betenkningstid, sier Atwood til The Guardian.

- Jeg tror det minner om den tida i barndommen da vi gravde ned små ting i hagen, med et håp om at noen ville grave dem opp en gang i framtida og si «så interessant denne rustne biten med tinn og denne lille posen med klinkekuler er. Jeg lurer på hvem som la dem der?», sier hun videre.

Drøm

Kvinnen bak prosjektet, Katie Paterson, jubler over å få med Atwood på laget.

- Det er som om en drøm blir virkelighet at Margaret Atwood skriver for Framtidsbiblioteket. Jeg ser for meg at ordene hennes vokser gjennom trærne, en usynlig energi, aktivert og materialisert, årringene blir kapitler i en bok, sier Paterson.

Samlingen med tekster skal inn i et rom i det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika, som skal åpne i 2018. Rommet, et såkalt «stille rom», designes av Paterson i samarbeid med arkitektene til den nye biblioteket. I tillegg vil interiøret bli utformet av tre fra skogen i Nordmarka. Vi vil se hvem som har skrevet og titlene på tekstene, men vi vil altså ikke kunne lese noe før i 2114, for som kjent er tålmodighet en dyd og det er hundre år til dette publiseres.

espen.rusdal@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen