Fra Kon-Tiki 
til Beatles

Lørdag var det verdenspremiere på den største norske filmsatsingen noensinne, «Kon-Tiki». Men regissørduoen, som solgte nærmere 1,2 millioner kinobilletter i Norge med sin forrige film, «Max Manus», er godt i gang med sitt neste ambisiøse prosjekt, en filmatisering av Lars Saabye Christensens bejublede oppvekstskildring «Beatles» fra 1984.

Rettigheter til musikken

Utfordringen er å få rettighetene til Beatles’ musikk - en helt essensiell bestanddel i romanen, som følger fire Oslo-gutter av 1951-årgang.

- Prosessen er svært positiv. Vi skriver verdenshistorie hvis vi får rettighetene, men er det noe vi liker, så er det utfordringer. Arbeidet vårt med filmen går likevel ufortrødent videre. Vi bare må tro at Paul McCartney sier ja, og vil ikke engang spekulere i hva vi skal gjøre hvis det blir nei. Vi har selvfølgelig en plan b, men den holder vi for oss selv, sier Sandberg og Rønning.

De leter nå med lys og lykter etter ukjente gutter i tenårene til å spille hovedrollene. Forarbeidet er i full gang på filmen, som trolig vil koste en halv «Kon Tiki» - cirka 45 millioner kroner.

- Vi regner med å starte opptakene i Oslo på vårparten.

[ Les Dagsavisens anmeldelse av "Kon-Tiki" her. ]

«Kon-Tiki» allerede solgt

Men først er det «Kon-Tiki», filmen om Thor Heyerdahls farefulle reise fra Peru til Polynesia i 1947, om seks mann på ni balsastokker i 101 døgn over Stillehavet. Filmen har 24 finansieringskilder fra sju land, hadde 1.000 ansatte og koster, i norsk sammenheng, svimlende 93 millioner kroner å lage. Filmen er også laget i en engelskspråklig versjon.

«Kon-Tiki» er allerede solgt til en lang rekke land, som Tyskland og England. Og i går fikk de vite at filmen vil få den videste kinolansering i Frankrike noensinne for en norsk film. Om noen uker venter internasjonal premiere på en av verdens viktigste filmfestivaler, i Toronto.

- Toronto blir en døråpner til det nordamerikanske markedet. Vi skal vise den norske versjonen.

- Er det noe forskjell på de to versjonene?

- Nei. Overraskende nok. Den engelske versjonen er vel et halvt minutt kortere. Det engelske språket er mer presist. Det å gjøre to versjoner under innspillingen gikk smertefritt, selv om noen av skuespillerne var litt nervøse, sier Sandberg og Rønning.

kultur@dagsavisen.no