Thorleifur Örn Arnarsson og Mikael Torfason forteller at folk i hjemlandet Island er frustrert over Panama-Papers-avsløringene. At en stor andel islendinger støtter piratpartiet handler om at de er lei, mener Torfason. FOTO: MIMSY MØLLER

Fra Ibsen til Panama

De trodde nesten ikke sine egne øyne da de så sin egen statsminister bli tatt i å lyve for hele nasjonen. Plutselig ble teaterprosjektet om Ibsens syn på sannheten brennende aktuelt for Mikael Torfason og Thorleifur Örn Arnarsson fra Island.

Kultur

 

Det var nesten som om de måtte skrive stykket på nytt da Panama-papers-skandalen eksploderte på Island. Statsministeren ble tatt i å lyve for en hel nasjon om sin involvering i selskap i skatteparadiser. Mikael Torfason, forfatter, dramatiker og tidligere sjefredaktør for to av Islands store aviser, og Thorleifur Örn Arnarsson, opera- og teaterregissør, har jobbet i lange tider med å spleise sammen Ibsen-stykkene «En folkefiende» og «Vildanden», som får premiere på Nationaltheatret 8. september.

Ideen bak det særegne prosjektet er en utforskning av Ibsens søkelys på avsløring av løgn i både offentlig og private rom. Timingen kan neppe være bedre.

Troen på demokrati

– Vi satt i en restaurant i går og prøvde å se video på mobiltelefonen av presidenten vår som annonserte at han tok gjenvalg. Og han hadde lovet å gi seg, sier Torfason.

– Han gjorde det samme sist også. Han kommer til å bli sittende like lenge som Idi Amin, spøker Arnarsson, før han blir alvorlig.

– Jeg tror virkelig islendinger er dypt sjokkerte om dagen. Vi så statsministeren lyve til pressen på TV. Han har gjort noe så umoralsk at det er på grensen til sosiopati. Det er vanskelig å ha troen på demokratiet videre i denne prosessen. Statsministeren har ikke gitt noen forklaring annet enn på sin egen blogg og Facebook. Med det har han forsøkt å stjele hele narrativet fra pressen, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spaltede nordmenn

Torfason og Arnarsson har valgt å slå sammen to Ibsen-karakterer: Dr. Stockmann fra «En folkefiende» og Gregers Werle fra «Vildanden». Mens Stockmann så det som sin oppgave å avsløre at sunnhetsbadet, som hele lokalsamfunnet var avhengig av, var forgiftet, ville Gregers Werle fortelle Hjalmar Ekdal om alle familiehemmelighetene han ikke visste om.

– Vårt stykke er lagt til nåtid. Her er det en oljerigg med rør som lekker. Vår Stockmann har funnet ut av dette, og for dem som er ansvarlige for denne riggen, som betyr mye for lokalsamfunnet, er bekymringen at dette skal få mye oppmerksomhet. Hva med fiskerne og laksen som de selger til utlandet? Vi har forsøkt å knytte dette til fallende oljepriser og den norske identiteten, forklarer Arnarsson.

De to islendingene trekker på smilebåndet når de skal karakterisere nordmenn, som de opplever som noe spaltede.

– Dere er høflige, velkledde, ser sunne ut og kjører Tesla. Dere er langt framme i internasjonalt diplomati. Samtidig er dere en av verdens største oljeprodusenter. Og la oss ikke engang komme inn på våpenindustrien. Denne spaltingen er en del av den nasjonale identiteten som Ibsen ville kritisere. Og han tok den veldig på kornet, sier Arnarsson.

Sannheten fram

– Ibsen reiser spørsmålet om det er bra at sannheten kommer fram. Vil det komme noe godt ut av avsløringene den siste tida?

– Jeg tror folk vil se tilbake på denne tida som en periode med vanvittige ulikheter. Vi har Europa som bygger en vegg rundt seg, og jeg tror at man om 130 år ikke vil forstå at man kan være så barbarisk. Ideen om ultimat frihet gjennom kapitalisme fungerer åpenbart ikke. Vi kommer til en tid nå der vi vil stille de grunnleggende spørsmålene igjen. Men det er også skumle tider. Vi glemmer at nazistene i Tyskland vant fram ved å si til folk at demokratiet hadde sviktet dem. Den samme følelsen av svik tror jeg mange sitter med nå, sier Arnarsson.