En teaterproduksjon som «Edda» på Det Norske Teatret er viktig for å ta eierskapet til de norrøne sagaene tilbake fra høyreekstreme, mener dramatiker og forfatter Jon Fosse. FOTO: NTB scanpix

Fosse vil ta Odin tilbake fra høyreekstreme

Med den nye oppsetningen av Edda-historiene tar vi Odin og den norrøne arven tilbake fra høyreekstremister, mener Jon Fosse.

Med den nye oppsetningen av Edda-historiene tar vi Odin og den norrøne arven tilbake fra høyreekstremister, mener Jon Fosse. Dette sier Fosse i e-post-intervju med Dagsavisen.

Norges verdenskjente teaterforfatter har nå dramatisert selve hovedverket i norrøn litteratur for scenen:

Jon Fosses «Edda» skal settes opp på Det Norske Teatret i mars 2017, i regi av den verdensberømte instruktøren Robert Wilson.

Jon Fosses versjon av Edda har Odin som en hovedskikkelse. Rammen for Fosses dramatisering er Odin, Brage og Vulva som står ved verdenstreet Yggdrasil og kveder.

LES OGSÅ: Medlemmer av Odins soldater sprer nazi-bilder

Nei til intervjuer

Fosse har prinsipielt sagt nei til alle intervjuer i Norge, melder Det Norske Teatret. Han sa seg likevel villig til å svare på spørsmål skriftlig, etter at nyheten om teaterbegivenheten ble offentliggjort i starten av februar.

I helga marsjerte borgervernsgruppa Odins soldater i en rekke norske byer.

Odins soldater startet i Finland som innvandringsfiendtlige Soldiers Of Odin. Siden da har det blitt etablert grupper av Odins soldater i flere land.

Tidligere denne uka stilte Dagsavisen Fosse spørsmålet:

– Hva synes du om at en uttalt innvandringsfiendtlig borgervern-gruppe kaller seg for Odins soldater?

Slik svarer Jon Fosse:

«Ein produksjon som denne på Det Norske Teatret er med på å ta Odin bort frå den eigedomsrett høgreekstreme tydeleg nok meiner at dei har til denne diktinga. Ikkje minst difor er ein slik produksjon viktig, slik også den nye store utgåva med nyomsett sagalitteratur er det».

«Ikkje berre eddadiktinga, men heile den norrøne litteraturen, med sagaer, lygarsoger, ja alt saman, har vorte brukt av nazistiske og nynazistiske grupper, før som no. Det tyder ikkje at ein skal gløyma denne litteraturen, det viktigaste Norden har bidrege med til verdslitteraturen. Den norrøne litteraturen er heilt unik, rett og slett. Og den tilhøyrer alle, både i Norden og elles i verda».

LES OGSÅ: Høyre-politiker raser mot Frp-støtte til Soldiers of Odin

Edda overalt

Odin, Tor, Loke, Fenrisulven, Ragnarok, Valhall og Jotunheimen: Alle disse historiene og skikkelsene stammer fra Edda, den skriflige nedtegningen av muntlig overleverte myter og fortellinger fra vikingtiden. Stoffet stammer helt tilbake til 700-tallet, og ble nedtegnet på 1200-tallet. De ble samlet i Den eldre Edda, som dreier seg om gudeverdenen, og Den yngre Edda (eller Snorres Edda), som også handler om historiske konger og helter. De utgjør en felles nordisk historie og en felles nordisk hukommelse, og er blitt brukt i et utall populærkulturelle fortellinger, aktuelt for eksenmpel i tv-serien «Vikings», eller i den nye bokserien til den amerikanske suksessforfatteren Rick Riordan.

«Edda-diktinga er den eldste diktinga vi har på norsk mål. Desse tekstane er dei einaste skriftlege restane av den gamle åsatrua, som ein vel går ut frå var spreidd over store germanske område. Om ikkje dette er interessante tekstar for den som er det minste interessert i litteratur, eller i mytologi, ja så veit ikkje eg», skriver Jon Fosse, om Edda-diktningens betydning i dag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Korte teaterstykker

De siste årene har forfatter og lyriker Knut Ødegård gjort et omfattende arbeid med å nyoversette hele Edda. Det fjerde og siste bindet av Ødegårds Edda-oversettelse kommer i april. Fosse har skrevet forordet til andre bind av Ødegårds Edda-oversettelser, «Gudedikt», som kom ut i 2014. Denne delen av Edda inneholder en rekke av gudefortellingene som Fosse bruker i sin dramatisering. I forordet påpeker Fosse hvordan mange av Edda-diktene har form av dramatikk.

«Kveda kan anten lesast som monologar, eller er skrivne som dialogar. Og det kan godt vera at desse tekstane er fragment av tekstar brukte scenisk i kultisk samanheng», påpeker Fosse overfor Dagsavisen.

Jon Fosses tekst til Edda-oppsetningen kommer ut i bokform på Skald forlag parallellt med teaterpremieren i 2017. I teksten blander Fosse fortellinger fra fra Trymskvadet, Balders draumar, Loketretten og mange andre, med visdomsord fra Håvamål, skapelsesberetning og undergangsvisjoner fra Voluspå. Fosse skrev dramatiseringen på oppdrag fra Det Norske Teatret i 2013, og nå er planene for oppsetningen klare.

LES OGSÅ: Anders Anundsen: Vanskelig for å se at Odins soldater har noen rolle

«Altfor lang»

– Hva gikk du etter når du valgte ut historier og karakterer fra Edda til denne dramatiseringen?

«Eg valde å halda meg så tett til Den eldre Edda som råd var, det vil hovudsakleg seia til dei to omsetjingane som då låg føre på norsk. Det finst også noko med i versjonen henta frå Den yngre Edda. Dessutan hadde eg dei norrøne originaltekstane for handa. Eg prøvde å skriva ein scenisk versjon det var mogeleg å framføra og som samstundes var så lojal mot dei originale kveda som mogeleg. Dei fleste av desse tekstane er små teaterstykke, bygde opp av dialog, eller monologar, heller enn dikt, som ein oftast tenkjer på desse tekstane som», skriver Fosse.

«Min tekst er elles altfor lang til den framsyninga ein ser føre seg på Det Norske Teatret, så det må nok strykast kraftig. Men teksten slik den no ligg føre kjem til å verta utgjeven som bok, og eg trur den sceniske versjonen min kan vera ei god innføring i Edda-diktinga som kanskje for mange kan kjennast tungt tilgjengeleg», mener forfatteren.

Genial instruktør

I 2005 samarbeidet Fosse og Det Norske Teatret med Robert Wilson om en oppsetning som er gått inn i teaterhistorien: «Peer Gynt», der Fosse skrev om Ibsens drama til nynorsk. Det ble en av de mest omtalte og omdiskuterte oppsetningene i Det Norske Teatrets historie. Amerikanske Robert Wilson har lenge vært en av verdens mest ettertraktede teaterinstruktører, og det var Wilson som ønsket å gjenoppta samarbeidet, forteller Fosse:

«Eg diskuterer aldri med instruktørar. Også fordi eg har hatt rundt tusen produksjonar. Eg leverer ein tekst, og det er det. Det var elles Robert Wilson som tok kontakt med meg etter Peer Gynt-produksjonen og spurde om vi skulle samarbeida fleire gonger.

Det har vore fleire freistnader på å få det til, men fyrst no lykkast det», skriver Fosse.

Første helga i februar var Wilson på Det Norske Teatret og holdt audition for rollene i Edda. 25. april kommer Wilson igjen til Det Norske Teatret, for en to ukers workshop med skuespillere og andre involverte, for å forme rammene for oppsetningen. Fosse karakteriserer Robert Wilson slik:

«Wilson er ein genialt lydhøyr instruktør. Det som imponerte meg mest med Peer Gynt-produksjonen var korleis han på dei stader der teksten sleit litt (anten det var mi skuld eller Ibsens) alltid klarte å få til sceniske løysingar som gjorde at teksten også der fungerte godt. Og det sjølv om han ikkje kan norsk. Det var nesten magisk. Han må ha teke det på djup intuisjon. Eg har den største respekt for Wilson som kunstnar, og eg likar han også godt som menneske, beint fram og utan sluddder og vas»

I dag regnes Jon Fosse som sin tids mest spilte europeiske dramatiker. I 2015 fikk han Nordisk Råds Litteraturpris, og hver høst nevnes han i favorittsjiktet til Nobelprisen i litteratur. I 2011 fikk han tildelt Statens æresbolig for kunstnere, og i vår ga Fosse ut diktsamlingen «Poesiar - etter Wergeland», der han dikter videre på verkene til Grottens første eier Henrik Wergeland.

Etter stykket «Hav» i 2014 kunngjorde Fosse at han nå var ferdig med å skrive dramatikk, og framover ville konsentrere seg om prosa. Samtidig pågår arbeidet med Edda-oppsetningen, mens Fosse redigerer en serie oversatt samtidsdramatikk for Det Norske Samlaget - i disse dager utgis hans gjendikting av omdiskuterte Peter Handkes nyeste stykke, «Dei vakre dagana i Aranjuez». Gjør alt dette at Fosse føler dragningen mot dramatikken igjen?

«Eg kjenner ingen trong til å dikta meir for teater. Eg skriv no prosa, og har tenkt å halda på med det i nokre år. Samstundes har eg aldri sagt at eg ikkje ville skriva versjonar eller omsetja for teater. Og dramaserien kjem eg til å ha ansvaret for framover også, så lenge Samlaget ser seg råd til å halda serien i live», fastslår Fosse.

DET ER MER: Les hele Dagsavisens intervju med Jon Fosse om Edda og Odin her!