Lisensøkningen betyr 50 millioner kroner mindre i kutt for NRK, men det har lite å si for kuttene i antall årsverk, forteller NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen (til v). Her med kulturministeren da hun ansatte ny styreleder i NRK, Birger Magnus. FOTO: ANETTE KARLSEN/NTB SCANPIX

Fortsatt tøffe tak for NRK

Full seier, sier KrF om medieforliket i statsbudsjettet for 2015. Kulturministeren har tapt de store kulturkonfliktene i budsjettforhandlingene.

- Jeg vil si det er full seier, og jeg håper regjeringen lar oss jobbe videre langs denne linjen, sier kultur- og mediepolitisk talsmann i Kristelig Folkeparti, Geir Bekkevold til Dagsavisen.

Mediekuttene har vært blant de sakene som har skapt mest bråk om regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2015. I går reverserte regjeringen og samarbeidspartiene kutt på 50 millioner kroner i pressestøtten, sørget for muligheter for nullmoms for papir- og nettaviser, og sørget for en økning på 25 kroner i NRK-lisensen.

Også kutt i støtten til Den kulturelle spaserstokken og i litteraturhusene har vekket debatt. Men også her har Venstre og KrF fått reversert kuttene.

- Jeg registrerer at det ikke har blitt kutt i noe av det vi har foreslått, men det har blitt reversert noen kutt. Det er til å leve med, sier kulturminister Thorhild Widvey (H) til Dagsavisen.

 

200 må vekk

Regjeringen foreslo egentlig å fryse NRK-lisensen til dagens nivå, og dette ville ifølge NRK medføre kostnadsreduksjoner på 300 millioner kroner. Den statlige allmennkringkasteren ba om 73 kroner i økning, men har nå fått 25 kroner etter de langvarige budsjettforhandlingene. Bedre enn ingenting, mener KrF. Men 2015-budsjettet betyr fortsatt kutt for NRK.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen forteller at økningen i praksis betyr 50 millioner kroner mer enn regjeringen ga NRK, noe som tilsier en økning på under én prosent.

- Det er viktig at NRK har vært på agendaen, men denne økningen er antakelig den laveste noensinne. Våre utfordringer neste år blir ikke vesentlig endret, og det endrer ikke vårt behov for å redusere antall årsverk, sier han. Eriksen forklarer at behovet for å kutte 100 helårsverk i realiteten betyr at nærmere 200 årsverk må vekk, da ikke alle slutter i januar og sikrer en helårseffekt. NRK forsøker å forhindre at dette rammer tilbudet til publikum.

- Dette påvirker vår evne til å lage nye ting, sier Eriksen.

- 25 kroner er langt bedre enn ingenting, men vi hadde håpet på 73 kroner. Uansett blir 2015 et utfordrende år i NRK, men nå må ledelsen klare å gjøre nedbemanningen på en skånsom måte, sier leder i NRKJ, fagforeningen for journalistene i NRK, Sidsel Avlund.

 

Analyserer NRK

Kulturministeren forteller at hun registrerer den moderate økningen i NRK-lisensen, men kommenterer ikke dette ytterligere. Men lisensøkningen har lite å si for regjeringens videre arbeid med NRKs framtid.

Dagsavisen vet at de i disse dager setter i gang en analyse av konkurransemessige virkninger av ulike NRK-tjenester.

- Dette gjør vi i forbindelse med stortingsmeldingen om NRK. Det står i vår erklæring at vi skal gå gjennom grenseovergangene der NRK konkurrerer med kommersielle tjenester, og med denne analysen vil vi dokumentere i hvilke områder NRK er i konkurranse, og hvor de eventuelt dominerer. Vi skal begrense NRKs muligheter til å bruke sin robuste økonomi til å utkonkurrere andre, forklarer Widvey.

 

Intensiverer momsarbeidet

«En mediepolitisk seier», kaller Mediebedriftenes landsforbund budsjettforliket. Selv om kulturministeren har vært klinkende klar på at hun ikke vil gå for nullmoms på papir- og digitale medier, men en felles moms på åtte prosent, måtte hun i går bite i seg nok et budsjettkompromiss. Regjeringen må notifisere både nullmoms og åtte prosents moms til ESA for godkjenning. Så vil slaget om momsen stå deretter.

- Blir begge ordningene godkjent, vil vi gå for nullmoms, sier Bekkevold fra KrF. Også Venstre bekreftet dette synet i går.

- Det er ikke noe problem å notifisere både nullmoms og åtte prosent. Nå intensiverer vi dette arbeidet og håper å få dette på plass raskt, sier Thorhild Widvey.

Kuttet i pressestøtten på 50 millioner kroner, skulle ifølge Widvey bidra til å gi mediene mer redaksjonell frihet, samt bidra til omstilling slik at de ikke skulle være avhengige av statlige midler.

- Jeg går ut fra at mediene selv tar ansvar for å drive med innovasjon. Vi har hele tida sagt at det viktigste for den digitale omstillingen er en plattformnøytral moms, sier Widvey om reverseringen av kuttet.

- Var ikke kuttet i pressestøtten så viktig for deg å gjennomføre?

- Når vi legger fram et budsjett så legger vi fram et budsjett vi mener er godt, men så vet vi også at vi er i mindretall. At det blir påplussinger er absolutt til å leve med, sier kulturministeren.