Kultur

Fortellinger fra bygda

Et tips til de som skal se Brageteatrets iscenesettelse av Levi Henriksens fortellinger: Ikke les fortellingene først.

Dagsavisen anmelder

4

TEATER

«Det er her vi kommer fra»

Basert på Levi Henriksens fortellinger

Regi: Kim Sørensen

Brageteatret

Union Scene, Drammen

Det er her vi kommer fra. Tittelen uttrykker det så tydelig, det Bragetetatret også sier i sitt program, at de vil lage en «hyllest til bygde-Norge og stedet der hver og en av oss kommer fra». Og det har de også gjort. Det store spørsmålet er bare hvorfor de har brukt akkurat Levi Henriksens tekster til denne hyllesten. For selv om det er en riktig god idé å bruke kremen av nyere norsk bygdelitteratur i en slik forestilling, er det sant å si ikke veldig mye krem igjen i denne forestillingen. Når man leser Henriksens fortellinger fra det fiktive stedet Skogli utenfor Kongsvinger, er det ikke så fjernt å se for seg disse utspilt på en scene. Handlingene er konkrete, karakterene er både rare og gjenkjennelige, problematikken føles allmenn. Samtidig har fortellingene særpreg. I Brageteatrets oppsetning er alt som særpreger Henriksens univers fjernet. Alle referanser til Skogli og omegn er vekk og karakterene snakker alle slags dialekter. Her har man virkelig gått drastisk til verks for å allmenngjøre fortellinger som egentlig var allmenne nok i tematikken fra før. Men mens de før var egenartede og interessante, er de nå bare helt generelle. Man kan lure på hvorfor de valgte seg Henriksen når det er så lite igjen av ham.

Det er de fem fortellingene «Vekkelse», «20 centimeter og det stiger», «Vinteropplag», «Søstrene Bergkvist» og «Fem på resten av livet» Brageteatret har med i sin forestilling. Og selv om man i en adaptasjon mister noe av det opprinnelige, men får noe tilbake, er det så mye som har gått tapt på veien. En metodisk gjennomgang av alt som er endret ville ta for stor plass, men noen eksempler må nevnes. I «Vekkelse» er så mye informasjon utelatt at sluttpoenget faller på steingrunn, i «20 cm og det stiger» endres hovedpersonens antatte selvmord til at han ender på gamlehjem (en forringelse av historien), i den nærmest mytologiske fortellingen om de åtte forførende søstrene Bergkvist, er åtte søstre blitt til tre, i «Vinteropplag» er navnet til karakteren som opprinnelig heter Karlsen endret til Johansen (av hvilken grunn?), og i den siste historien, som opprinnelig er en nydelig skildring av en livslang fortiet kjærlighet mellom to menn, er bare en enkelt smådramatisk dødsscene igjen, mens alt av menneskelig dybde, refleksjon og nærhet er skrelt vekk. De ulike fortellingene er også bundet sammen av en helt annen rammefortelling som også skaper en del forvirring i forhold til det opprinnelige materialet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det forestillingen kan bidra positivt med, er skuespillere som tegner varme, fine og tidvis morsomme portretter av bygdefolk i livets skjeve gang. Et lite band skaper mye fint musikalsk liv med sin noe originale besetning: mandolin, fiolin, orgel og valthorn. Blant annet. Og om man ser denne produksjonen mer løsrevet fra de litterære foreleggene, så har Brageteatret klart å skape en hyggelig, aldri kjedelig forestilling som kan ha en bred publikumsappell. Det er jo faktisk slik at mange av oss kommer fra mindre steder, uansett hvor urbane vi måtte føle oss senere i livet, og at forholdet til småstedene kan være like mye preget av romantisering som av mer komplekse følelser.

Men i møte med «Det er her vi kommer fra» det er vanskelig ikke å lure på hvorfor man har stolt så lite på disse tekstene og deres særpreg, at man har hatt behov for å endre på så mye uten at det egentlig virker nødvendig. Selv om forestillingen er både lett og underholdende, er den også en skuffelse for den som har latt seg fascinere av Levi Henriksens Skogli-beretninger.