Forsvarer de frie kompaniene

– Jeg mener den usikre framtida til de som tidligere ble kalt basiskompanier er den mest alvorlige saken for oss i scenekunstfeltet nå, skriver Ingrid Lorentzen ved Den Norske Opera & Ballett i en e-post til Dagsavisen.

– Jeg støtter Ingrid Lorentzen i at det er veldig viktig at kompaniene får muligheten til å utvikle seg videre, sier Erik Ulfsby, sjef ved Det Norske Teatret.

Begge har som institusjonssjefer samarbeidet nært med frie, etablerte scenekompanier, og mener disse er viktige bidragsytere til norsk scenekunst. Fordi kompaniene nå ser ut til å falle ut av offentlige tilskuddsordninger, sliter de med økonomien og ser mørkt på framtida.

Les også: Siste dans for frie kompanier: – Vi er bekymret for framtida

– Har betydd mye

Ballettsjef Ingrid Lorentzen er svært tydelig på alvoret hun ser i situasjonen for norsk scenekunst.

– Disse kompaniene har betydd mye for hele feltet og for oss i Nasjonalballetten, men det som bekymrer meg mest er all kunsten vi vil gå glipp av, skriver Lorentzen, som er sjef for Nasjonalballetten og Nasjonalballetten UNG. De har rundt 70 dansere, men i tillegg har for eksempel koreografen Ingun Bjørnsgaard og hennes frie kompani i lang tid vært en sentral bidragsyter til Nasjonalballetten. Det kjente kompaniet har holdt på siden 1992 og skapt i alt sju verk for Nasjonalballetten. Tidligere fikk kompaniet støtte fra den såkalte basisordningen, der man kunne få støtte inntil 12 år. Nå er ordningen lagt om og heter «Fri scenekunst – kunstnerskap». Der ser det ut at de etablerte kompaniene ikke passer inn som støttemottakere, for de får ikke noe derfra.

Les også: Kulturrådet om frie kompanier: – Vi må prioritere hardt

Liten støtte

Nylig fikk Bjørnsgaard-prosjektet likevel en liten prosjektstøtte på rundt 1,6 millioner fra Kulturrådet, rundt halvparten av det de fikk før. Støtten gis over to år. Bjørnsgaard er fortvilet, og frykter for framtida:

– Kompaniet går nå fra stor aktivitet til veldig liten. Prosjektstøtten gjør at vi ikke legger ned, men dette bryter ned det vi har bygd opp, sa Bjørnsgaard til Dagsavisen onsdag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Roser kompaniene

Ballettsjef Ingrid Lorentzen er inne på det samme. Kortvarig minimumsstøtte er ikke nok for å sikre kvalitet for de etablerte kompaniene som jobber på sikt:

– Det kreves offentlige midler og stabilitet for å skape kunst av høy kvalitet over tid, og nå står vi i fare for å rive ned det som er bygget over mange år og dermed ta bort grunnlaget for det nye som kan skapes, skriver Lorentzen til Dagsavisen. Hun roser flere av kompaniene, og framhever deres betydning for norsk scenekunst:

– Alan Lucien Øyen og hans kompani winterguests og Jo Strømgren kompani har fast spillested her i huset, mens Ingun Bjørnsgaard er koreografen som har skapt flest verk for Nasjonalballetten. De lager kunst av høy kvalitet med en egenart, og er stemmer som ikke kan erstattes av andre, mener Lorentzen.

Saken fortsetter under bildet.

Teatersjef Erik Ulfsby samarbeider med Goksøyr & Martens. Foto: Mina B. Ræge

Les også: – Hva skal videre skje med oss?

– Et viktig samarbeid

Teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret er på sin side midt i et nært samarbeid med det frie teaterkompaniet Goksøyr & Martens, som hittil har levert to av fem forestillinger i serien «Livet». Nå sitter kompaniet igjen med en liten prosjektstøtte som varer et år, fortalte Camilla Martens Dagsavisen onsdag. Hun frykter at de ikke får fullført serien, og at det går mot nedleggelse.

– Dette er et viktig samarbeid for oss, og vi skal fortsatt jobbe mer med dem, sier Ulfsby om Goksøyer & Martens , og understreker betydningen av at et fritt kompani tilfører et instisjonsteater noe nytt og annerledes.

– Det er et verdifullt samspill. Goksøyr & Martens kommer inn her med en egen form, og lager teater på en måte som er ny for oss og for vårt publikum. De har utviklet sin egen signatur, og har en utvikling som er interessant og spennende å følge med på. Det er viktig at denne utviklingen ikke stopper opp, og at kompaniene får tilstrekkelige ressurser til å drive videre. Ellers taper scenekunsten i Norge noe viktig, sier Ulfsby.