Forskere 
vil intervjue 
Breivik

Breivik har skrevet brev til flere forskere og journalister fordi han ønsker å bli forsket på. Det ble kjent på et seminar om høyreekstremisme i regi av Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap (NESH) i går. Samtidig som Breivik kontakter forskere, blir han selv kontaktet av andre forskere.

I dialog

Professor i politivitenskap, Tore Bjørgo, og stipendiat Cato Hemmingby ved Politihøgskolen er i dialog med terroristen for å møte ham i fengselet.

- Mange forskere intervjuer voldelige aktivister. Jeg har gjort det i mange år. På grunn av de voldsomme tingene han har gjort, er det å intervjue Anders Behring Breivik omgitt av tabu. Det er forståelig. Ingen ønsker å være mikrofonstativ for ham eller hans politiske agenda, eller å påføre de pårørende i saken ny belastning. Samtidig er det fremdeles problemstillinger det hadde vært forskningsmessig nyttig å snakke med ham for å avklare, sier Bjørgo til Dagsavisen.

- Avgrenset fokus

Bjørgo og Hemmingbys forskning handler om terroristers målutvelgelse, om hva som påvirker beslutningsprosessene fram valg av angrepsmål.

- Vi har søkt og fått tilgang til politiavhørene som ble gjort av Anders Behring Breivik. Der finnes svar på det meste. Men det er fortsatt noen hull vi ønsker å fylle. Vi har med andre ord et veldig avgrenset fokus hva vi ønsker å spørre Breivik om, sier Bjørgo.

De to terrorismeforskerne har ifølge NTB allerede fått klarsignal fra fengselsledelsen for sitt møte med Breivik.

- Kommer ikke utenom

Denne uka sendte forskerne Lars Gule og Øystein Sørensen en forespørsel til ledelsen i Skien fengsel om de kunne møte Breivik nå mens han soner der. Gule har forsket på islam og høyreekstreme og var en av forsvarets ekspertvitner under rettssaken etter terrorangrepet. Sørensen er historieprofessor og har fordypet seg nasjonalisme og nasjonalsosialisme.

- Det finnes argumenter for å glemme personen og ikke gi ham noen form for oppmerksomhet. Men jeg mener at vi ikke kommer utenom terroren og Breivik. Å forsøke og «skru av» denne personen vil ikke lykkes. Det er allerede skrevet flere bøker om ham, og forskere må forholde seg til denne hendelsen uansett, sier Gule til nettavisen Khrono ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

- Ikke uttømt

Hvis de får tillatelse av fengselet, kommer Gule til å dra sammen med Øystein Sørensen, som er historieprofessor med fordypning i nasjonalisme og nasjonalsosialisme.

- Jeg er interessert i og har skrevet om hans ideologiske begrunnelse senere. I sitt manifest og under rettssaken gjorde han rede for kontrajihadistiske posisjoner, altså dette at han tenker muslimer er i ferd med å overta Europa, med hjelp av den politisk korrekte eliten. Det er kjent tankegods. Det nye med Anders Behring Breivik er at han mener dette legitimerer terrorhandlinger. Det temaet er ikke uttømt. Jeg er dessuten interessert i hans utvikling fra en ikke fullt så ekstrem islamskeptisk til å bli ytterliggående terrorist, sier Sørensen til Dagsavisen.

- Bør trå varsomt

Nils Olav Refsdal, koordinator for 22. juli-forskningen i NESH, sier til NTB at forskere bør trå varsomt når de involverer Anders Behring Breivik i forskningen sin.

- Det er tydelig at gjerningsmannen ønsker oppmerksomhet og å bli tatt på alvor som politisk ideolog. Forskere bør være varsomme med å gi ham slik oppmerksomhet, og det bør stilles høye krav til samfunnsnytten av denne forskningen, sier Refsdal til NTB.

Både Sørensen og Bjørgo sier til Dagsavisen at det er klare forskningsetiske dilemmaer knyttet til det å møte Breivik i forskningssammenheng. Gule sier til NTB at forskere kan komme til å hjelpe massedrapsmannen med å lage en mer konsistent og intelligent ideologi i sine møter med ham.

Vil ikke gi oppmerksomhet

Jacob Ravndal ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, er blant dem som har takket nei til Breiviks henvendelse:

- Den faglige grunnen er at jeg ikke ser noen umiddelbar gevinst av å intervjue ham. Våre spørsmål har vi funnet svar på i det enorme materialet som allerede er generert rundt ham. Han er dessuten ingen representant for de militante bevegelsene vi forsker på. Den personlige grunnen er at vi dessuten ikke ønsker å gi ham oppmerksomhet bare fordi han ber om det. Jeg respekterer imidlertid at andre forskere kan ha genuin nytte av et intervju til andre, konkrete prosjekter, som Bjørgo, sier Ravndal til Dagsavisen.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no