- Nå er det siste gang, Otto! Fryktelig vemodig. Hvor mange ganger har vi hatt dette programmet, du og jeg? «Lang lunsj» er de fineste sendingene jeg har hatt i NRK, sier Østlandssendingens Anniken Mihle. Hun har nettopp passert studio der distriktssjef Otto Haug følger den aller siste utgaven av NRK Østlandssendinges populære «Lang lunsj»-program på P1. Fra i dag får distriktssendingene en lengre ettermiddagsflate, mens NRK P1 sentralt tar over formiddagen, og dermed flytter Østlandssendingen fra lunsjsamtale til trafikkprat. Det er en av flere store endringer i den første store omleggingen av NRK P1 på nærmere 20 år.

- P1 har stort sett vært det samme siden 1994, da vi gikk over til trekanalssystemet. Vi kan ikke akkurat beskyldes for å skifte med vindene, sier Otto Haug.

- Det lange intervjuet har vært kjennetegnet for «Lang lunsj»-sendingen. Vi har hatt det siden 1990. Jeg var selv blant de første som hadde disse sendingene. Men heller enn å se seg tilbake er vi entusiastiske over det vi skal lage framover, understreker han.

Radioforsker

Den nye distriktssendingen kommer der hvor «Her og nå» tradisjonelt har vært i P1-dagen.

- Fra en P1-lytters perspektiv er dette en brutal omlegging. Hundretusener av mennesker i Norge har hørt «Her og nå»-introen klokka tre på ettermiddagen, og hatt programmet på i løpet av bilturen hjem. Når man har ventet så lenge på å legge om programflatene, kan den første dagen bli et lite psykisk drama for lytteren. Samtidig blir man jo vant til det nye etter hvert, sier Lars Nyre, mangeårig radioforsker og førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

P1 har vært gjennom en lang planleggingsperiode foran omleggingene i sendeflaten. De nye distriktssendingene vil inneholde trafikkmeldinger, nyheter og musikk. Otto Haug mener dette ikke er å nærme seg de kommersielle kanalene.

- Lytterne vil oppfatte P1 som annerledes enn de kommersielle kanalene. Østlandssendingens programledere er journalister, sendingene våre er nyhetsdrevne. De kommersielle kanalenes sendinger er musikkdrevne, fastslår han.

- Hensikten er ikke å spise oss inn på de kommersielle kanalenes lyttere. De er ikke så store at de truer oss. P1 er landets største kanal, vi har ikke behov for å bli større, men vi vil befeste vår posisjon og gjerne nå noe yngre lyttere, sier Haug.

Mer kommersielt

NRK P1 er landets største radiokanal, men har de siste årene mistet lyttere til P4 og Radio Norge. For fem år siden var markedsandelen på rundt 55 prosent, i februar var den på 51,9 prosent.

Radioforsker Lars Nyre mener omleggingene sender et klart signal om et mer kommersielt radiouttrykk.

- Alle skjønner at denne omleggingen er enda en dreining mot det kommersielle for NRK Radio, sier Nyre.

- NRK-ledelsens verdisyn er blitt stadig mer kommersielt. De strukturerer radiotilbudet så det blir blodkommersielt. For hver reform NRK Radio gjør, jo mer strømlinjeformet blir tilbudet - og jo færre blir programmene som faktisk skiller seg ut. Jeg vet ikke helt om dette er den beste løsningen på allmennkringkaster-oppdraget, mener Nyre.

- Et dynamisk radiomedium er det som byr på mangfold. Struktureringen og målgruppetenkningen i NRK virker ikke stort forskjellig fra den de har i P4, sier Lars Nyre.

Press mot flyt

Fredag klokken 12.59 tonet Østlandssendingens «Lang lunsj» ut for siste gang, men programleder Kalle Turkerud blir med over til det nye ettermiddagsprogrammet. Turkeruds aller siste gjest i «Lang lunsj»-studio var distriktssjef Otto Haug. «Dette er verdenshistoriens siste lang lunsj, du er klar over det?» spurte Turkerud. «Ja», svarte Haug, og så ble det taust i studio et langt radiosekund, før han fortsatte: «Det er et anstrøk av vemod over det».

- Både vi som lagde programmet og lytterne likte å kunne følge en god samtale. Men det er litt P2, da, kommenterer tidligere «Lang lunsj»-programleder Anniken Mihle, utenfor studioet. Hun skal på jobb som vaktsjef for Østlandssendingens TV-nyheter idet hun passerer den siste sendingen til sitt gamle hjertebarn.

- Vi har jo sett i mange år at det var press fra P1-ledelsen om at dette programmet ikke passet inn i P1 lenger. Det er et press for å få den såkalte flyten, og å nå de lyttergruppene man ønsker. Men vi tviholdt på «Lang lunsj» likevel, sier Mihle.

kultur@dagsavisen.no

Venter P1-reaksjoner

Kanalsjef Jon Branæs er forberedt på at dagens nye P1-tilbud kan få lyttere til å reagere.

Reidar Spigseth

- Vi forventer reaksjoner. Radio er et vanemedium og en slags taktholder for folk. Vi har mange ritualer knyttet til radiolytting, og er vant til at radioens programposter forteller oss sånt som hvor mye klokka er. Pirker man borti ritualene til folk, kan det skape reaksjoner. Dette er som å lage omkjøring på Økern. Det tar tid før man er vant til det nye kjøremønsteret, sier P1-sjefen.

- Samtidig kommer P1 opplagt til å være å kjenne igjen. Vi erstatter de tidligere formiddags- og ettermiddagssendingene med 14 ulike sendinger gjennom dagen. Ettermiddagssendinga er framskynda og utvidet noe for at vi lettere skal treffe folk som er i bevegelse. Vi sender mer distriktssendinger fordi det er lokalt innhold som er kanalens identitet. Det er også lokalradio folk vil ha. Men det er ikke det vi snakker om som forandrer seg, bare måten vi organiserer sendeskjemaet, sier Jon Branæs.

- Dette er den største omleggingen på 18 år. Vi kommer ikke til å lage annen radio, vi skal spille den samme musikken, fortelle de samme historiene. Omleggingen er en ny måte å sortere klosser på. Den er nødvendig fordi folks mediebruk har endret seg siden 1994. Den gang fantes jo ikke engang internett. Både som allmennkringkaster generelt og radiokanal spesielt er vi avhengig av å fortelle historier på en måte som faktisk når fram, sier Jon Branæs.

Han er ikke enig i radioforsker Lars Nyres karakteristikk av NRK radiotilbud som stadig mer kommersielt.

- Jeg oppfatter ikke omleggingen vår som kommersiell. Vi er mer opptatt av å lage radio etter forbildene våre - BBC, Danmarks Radio og Sveriges Radio. Enten vi får negative eller positive reaksjoner er det en form for komplimenter. Det viser at vi betyr mye for folk, og det ønsker vi å gjøre, sier Branæs.