Bøker

Forlagssjef raser mot bok-PFU

Konsernsjef i Aschehoug forlag, Mads Nygaard, mener blodtåken som innhyllet enkelte deler av medias dekning av Marit Christensens bok er et dårlig utgangspunkt for debatt om etiske retningslinjer i bokbransjen.

- Det er urovekkende at politikere tar til orde for innskrenkende ordninger basert på en ladet og nokså skjev medie­debatt. Her burde ryggmargsrefleksen knyttet til ytringsfrihet slå tungt inn. Politikere bør ikke gjøre seg til stemningsofre - verken på religiøst, moralsk eller etisk grunnlag, sier Mads Nygaard, konsernsjef for Aschehoug forlag, som utga Marit Christensens bok «Moren».

Det er flere som har tatt til orde for en gjennomgang av bokbransjens etiske retningslinjer etter utgivelsen av Christensens omstridte bok om Wenche Behring Breivik. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, tok etter utgivelsen til orde for en ordning som pressen har, altså en slags versjon av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Dagsavisen skrev i går at Kristelig Folkeparti, med Knut Arild Hareide i spissen, har sendt inn forslag til Stortinget om å vedta at regjeringen skal invitere bransjen til å utarbeide etiske retningslinjer, og til å foreta en vurdering av hvorvidt en ordning som PFU kan være riktig. KrFs kulturpolitiske talsmann, Geir Bekkevold, forklarte i går at dette kommer nettopp av debatten i kjølvannet av Christensens bok.

- Blodtåke

Nygaard understreker at han ikke er imot en debatt om etiske retningslinjer.

- Etikk og ytringsfrihetens grenser og praktisering bør kontinuerlig diskuteres. Forfattere og forleggere har alltid drøftet dette, og det finnes allerede etiske retningslinjer i faget man forholder seg aktivt til. Disse bør danne grunnlag for den videre diskusjonen. Men debatten må føres på et saklig nivå, og være av prinsipiell karakter. Blodtåken som innhyllet enkelte deler av Medie-Norges dekning av Marit Christensens utgivelse er et svært dårlig utgangspunkt, sier han.

- Hva mener du med blodtåke under dekningen av Marit Christensens bok?

- Jeg mener enkelte pressefolk ikke evnet å se at alt som står i boken inngår i en større helhet. De gikk løs på forlag og forfatter, unyansert og med mange ufine karakteristikker. Det tok en liten stund før det kom noen nyanserte vurderinger. Det er ganske viktig at man som journalist hever blikket, og jeg mener visse deler av norske medier ikke klarte dette, sier Nygaard.

Les også: Terrorofre tar avstand fra boka

- Må våge

Nygaard mener det er vel og bra at norsk presse har innført en ordning som PFU, men at det for bokbransjen vil være uheldig og innskrenkende.

- Om Norge innførte sensurerende eller regulerende instanser som PFU for hva som skal kunne stå på trykk i bøker, ville vi vært det første landet i den demokratiske verden som innførte noe slikt. Noe av det beste med litteraturen i Norge er det store mangfoldet og ulikhetene i utgivelsene, preget av stor respekt for omsorg og etikk, sier han.

Nygaard mener at norske utgivelser ikke går for langt.

- Generelt sett er litteraturen heller for defensiv enn det motsatte. Ofte ville det være riktigere å kritisere norske utgivelser for ikke å våge nok enn det motsatte. Grensen går ved oppfordring til vold, hat og perfide personkarakteristikker. Det er grunnleggende for ytringsfriheten å ha frihet til uttalelser som andre ikke kan tåle eller misliker, sier han.

- Betyr det at Marit Christensens bok er i den retning norske utgivelser bør utvikle seg?

- Det er umulig å sammenligne bøker. Christensens bok er én bok, som Aschehoug mener det er viktig å utgi. Men hva er egentlig norske medier og norske forlags oppgave? Det er heller å utvide enn å innskrenke. Vi skal utfordre, og det er rom for å spørre seg om vi gjør det tilstrekkelig i dag, sier Nygaard.

Les også: - Forklarer ikke hvorfor Breivik ble ekstremist

Skal diskutere

Administrerende direktør i Norsk forleggerforening, Kristenn Einarsson, uttalte i gårsdagens Dagsavisen at foreningen skal diskutere problemstillingen med etisk rammeverk for bransjen under styremøtet mandag. Han presiserer i dag at spørsmålet om et etisk råd er et sekundært spørsmål. Det er altså ikke sikkert at et etisk råd blir et tema.

Hvis styret kommer fram til at det vil utrede spørsmålet, vil det først konsentrere seg om hvorvidt det bør utvikle etiske retningslinjer.

- En vurdering kan gjerne ta utgangspunkt i pressens Vær Varsom-plakat, men må samtidig ta hensyn til bokprosjektenes egenart i forhold til den kontinuerlige presseproduksjonen. Vi tror også at det bør vurderes om behovet for en «vær modig-plakat» bør inngå i slike etiske retningslinjer, sier Einarsson.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen