Forfatterfar og -sønn til Brasil

- Jeg har vært ekstremt opptatt av fotball i 60 år og vel så det. Og av Latin-Amerika i rundt 50. Så da forlaget ringte og lurte på om jeg hadde lyst å kombinere de to interessene og skrive bok fra fotball-VM i Brasil, så jeg det som et veldig godt tilbud. Jeg svarte ja, sier Kjartan Fløgstad til Dagsavisen.

Fotball og det rundt

Han skal skrive boka sammen med sin sønn, Aslak Nore, som også er forfatter, sist av spenningsromanen «En norsk spion». De føyer seg inn i en norsk tradisjon der to forfattere skriver om fotball. Best kjent er Jon Michelet og Dag Solstads fem bøker om verdensmesterskapene fra og med 1982 til og med 1998, mens Ole Paus og Ketil Bjørnstad skrev mer satirisk i «Reisen til Gallia», også i 1998.

Men Fløgstad/Nore kjenner ikke sjangerpress av den grunn:

- Nei, «fotballbok» er ingen sjanger med faste krav. Boka blir til mens vi går. Grunntanken er å ta fotballens plass i samfunnet alvorlig. Vi skal ikke bare skrive om det som skjer på banen, men reise omkring og se også det som foregår rundt. Det ser ut som det kan bli en del, i og med at det har vært en del motstand ikke mot VM i seg selv, men mot sløsing og korrupsjon i forbindelse med bygging av anleggene.

Bilde på kamp

Fløgstad er ingen førstereisgutt som VM-skribent. Han dekket forrige VM i Sør-Afrika 2010 for ukeavisen Dag og Tid, artikler som siden ble bok.

- Fotball er et fantastisk vakkert spill som også uttrykker noe om samfunnet der de kommer fra. Den kan ses som et bilde på motsetninger. En type konflikt man ser stilisert her i Oslo, i motsetningen mellom Vålerenga og Lyn. Motsetningene har ikke lenger noe med realiteter å gjøre, men på fotballbanen foregår likevel en symbolsk kamp, sier Fløgstad.

- Hvis du overfører analogien om symbolsk kamp til forrige VM: Hva sier det som verden at europeiske lag - Spania, Nederland og Tyskland - dekket hele pallen, mens man måtte helt ned på fjerdeplass for å finne søramerikanske Uruguay, som i sin tur slo ut siste gjenværende afrikanske lag, Ghana, i kvartfinalen?

- Det var litt spesielt, det der. Normalt vinner et land fra kontinentet som arrangerer. Så slik sett var det underlig at Europa gjorde det så skarpt. Men Argentina hadde dårlig trener. Helt katastrofe. Maradona var en vidunderlig fotballspiller, men en elendig trener. Brasil hadde et dårlig lag. Dessuten gjorde en del tilfeldigheter at det bare ble sånn, sier Fløgstad.

Argentina-tilhenger

Han heier på Argentina. Det gjør også sønnen Aslak.

- Helt klart. Håper de vinner. Men Chile har også et veldig lovende landslag, som kanskje kan nå langt. Vi kan se dem som en farlig outsider. Det er normalt et land fra arrangørkontinentet som vinner, så det kan gå bra, sier han.

Flere av bøkene hans utspiller seg delvis i latinamerikanske land, fortrinnsvis den spansktalende delen av kontinentet.

- Jeg snakker spansk og kjenner nok den spansktalende delen best. Men jeg besøkte Brasil for første gang allerede mot slutten av 1960-tallet, var innom alle de berømte havnene som sjømann. Siden har jeg reist en del rundt også i innlandet. Så Brasil er ikke helt nytt og ukjent for meg. Brasil er enormt. Det er liksom dem mot resten.

To stilarter

Også på fotballbanen:

- I fotball er det to stilarter. En brasiliansk hvor man er god til å drible og finte, se bare på Ronaldo. Og en hvor man bare bruker balanse og tyngdeoverføring, som Maradona eller Messi. I Brasil er den danselignende kampsporten capoeira utbredt, i Argentina tango. Det er mange slike forskjeller å ta av, sier Fløgstad.

Far-sønn-tur

Han gleder seg til å reise rundt sammen med sønnen sin.

- Vi er ulike på mange vis, og ulike generasjoner. Men gode venner tross vår ulikhet. Det eneste problemet med samarbeidet er vel at vi begge holder med Argentina.

- Du har lykkes i oppdragelsen, altså?

- Ja, jeg har oppdratt ham rett, på alle vis. Særlig fotball. Der nådde han mye lengre enn meg. Spilte på Skeid til og med juniornivå. I Norge er det Skeid som er laget. Mitt og hans.

Ny roman først

Før turen til Brasil-VM i juni-juli, gir Kjartan Fløgstad ut romanen «Magdalenafjorden». Den dreier seg rundt skjebneårene 1939-1942, og kan ifølge forlaget leses som tredje bind i en løst sammenbundet trilogi sammen med «Grense Jakobselv» og «Nordaustpassasjen». Romanen kommer i slutten av april.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no