Foreslår å legge ned seks av åtte statsarkiver

– Våre medlemmer som jobber ute i statsarkivene er selvsagt urolige for hva dette betyr. Usikkerheten er stor, sier Espen Andersen, som er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.

Andersen snakker om et forslag i den samfunnsøkonomiske analysen Arkivverket har bestilt fra Menon Economics. Med en storstilt digitaliseringsprosess som bakteppe er ett av forslagene i analysen at Arkivverkets regionale arbeidssteder reduseres fra åtte til to. Analysen tar ikke stilling til hvilke arbeidssteder som bør forsvinne, men Samisk arkiv i Kautokeino og helsearkivet på Tynset er holdt utenfor. Da gjenstår Riksarkivet og de åtte regionale arkivene rundt om i landet (statsarkivene).

– Konsekvensene av dette kan bety at veldig mye fagkunnskap som er bygd opp rundt de regionale arkivene vil forsvinne. Det vil ikke bli like god veiledning til brukerne som før, sier Andersen.

Kan miste jobben

Forskerforbundet organiserer ansatte i Arkivverket, og da også de 130 som jobber ved landets åtte statsarkiver i byer som Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Blir seks av åtte statsarkiver lagt ned, vil trolig mange av disse miste jobben.

– Vi er ikke sikre på hva ledelsen gjør videre med denne rapporten, eller om dette er forslag de kommer til å iverksette. Vi har ennå ikke diskutert dette med ledelsen, sier Andersen.

Digitalisering

Bakgrunnen for forslaget er at digitalisering av kildemateriale gjør at det ikke blir så viktig med «geografisk nærvær». I framtida ser man for seg at folk sitter hjemme foran laptopene sine og søker seg fram i arkivene.

– Arkivverket har nettopp fått 140 ekstra millioner over statsbudsjettet for å digitalisere arkivmaterialet. Det er fint, for det er ingen her som er motstandere av digitalisering, sier Andersen, som likevel mener man også vil trenge tilgang til fysiske arkiver i framtida, særlig med tanke på faglig veiledning og tilrettelegging for publikum og forskere.

– Det vil også ta lang tid før alt er digitalisert, sier Andersen, som regner med at 2–3 prosent av Arkivverkets materiale er digitalisert hittil.

– Slik sett virker det forhastet å gjøre store grep før løsningene er på plass, sier han.

Også historikere rundt om i landet er bekymret for hva dette forslaget vil bety for statsarkivene. Historieprofessor Frode Ulvund ved Universitetet i Bergen er en av dem som sier til Forskerforum.no at dette ikke er faglig forsvarlig.

– Trenger kunnskap

Inga Bolstad er riksarkivar og øverste leder for Arkivverket, som har bestilt den samfunnsøkonomiske analysen fra Menon Economics. Hun understreker overfor Dagsavisen at rapporten bare er en del kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av Arkivverket.

– Vi trenger bred kunnskap når vi skal digitalisere og utvikle etaten vår, skriver hun i e-post til Dagsavisen.

– Det er viktig å understreke at dette ikke dreier seg om å omstille seg over natta, men om å forberede og tilpasse seg de store samfunnsendringene som kommer, skriver hun.

Les også: Ny hukommelsessjef

«En misforståelse»

Bolstad sier også at «det er en misforståelse at dette er et forslag om å legge ned statsarkiver».

– Jeg kan ikke få understreket sterkt nok at konklusjonene i denne rapporten kun gir kunnskap om hvordan forskjellige grep kan påvirke Arkivverket. Eventuelle endringer av organisering og geografiske tilstedeværelse må baseres på mange flere kilder enn denne, skriver Bolstad.

– Altså: At rapporten foreslår to lokasjoner, betyr ikke at jeg og Arkivverkets ledelse mener det samme.

«Altfor tidlig»

Riksarkivaren sier videre at det er «altfor tidlig» å komme med noen vurdering av innholdet av rapporten.

– Rapporten kommer med ulike anbefalinger. Nå må vi først av alt sette oss ned og lese rapporten og gå grundig inn i analysen. Dette skal vi gjøre sammen med de ansatte. Vi vil også ha bred kontakt med brukerne våre, blant annet forskere, for å få kunnskap om hva som er viktig for dem, skriver Bolstad.